Tålmodig tegner den detaljerte kart over små og store steiner. (Foto: Eivind Torgersen)
Tålmodig tegner den detaljerte kart over små og store steiner. (Foto: Eivind Torgersen)

Når kartet ER terrenget

UNDER MIKROSKOPET: Det er ikke så vanskelig å skjønne hvorfor denne lavarten har fått navnet sitt.

Published

Den ser ut som den er en del av steinen de vokser på, men bak det stillesittende ytre lever denne laven et dobbeltliv.

– Lav er sopp som lever i symbiose med alger, sier førsteamanuensis Einar Timdal ved Naturhistorisk museum i Oslo.

De to er spesialtilpasset hverandre og klarer seg ikke lenge på egen hånd.

– Det svarte er det vi kaller hypothallus, et rent soppvev uten alger i. Det er det første som anlegges, sier Timdal til forskning.no.

– Så kommer det alger fra omgivelsene rundt som fanges av soppen og danner de gule partiene – det egentlige thallus, plantelegemet.

Det er der fotosyntesen foregår – det som holder liv i laven.

Einar Timdal. (Foto: Eivind Torgersen)
Einar Timdal. (Foto: Eivind Torgersen)

En tur i verdensrommet

Sammen vokser individene utover i det mønsteret som har gitt denne lavarten navnet kartlav.

– Det er mye former og farger hvis man går tett innpå og ser på lavene på nært hold, sier Timdal.

Allerede på 1700-tallet kalte Carl von Linné den Lichen georaphicus fordi de ligner på et kart.

Kartlav er en samlebetegnelse på mange lavarter, så helt presis heter denne vanlig kartlav (Rhizocarpon geographicum).

Kartlaven har til og med vært ute i verdensrommet. To uker på utsiden av en russisk Soyuz-rakett tok ikke livet av den robuste organismen. Den levde i beste velgående da den kom tilbake til landjorda.

Nesten skjult i terrenget tegner laven kart på denne steinen vi fant på en liten kolle i fjellet i Øvre Telemark. (Foto: Eivind Torgersen)
Nesten skjult i terrenget tegner laven kart på denne steinen vi fant på en liten kolle i fjellet i Øvre Telemark. (Foto: Eivind Torgersen)

Sammen for alltid

Hos kartlaven ligger algen som et tynt sjikt, kanskje 20–30–40 mikrometer tynt, like under overflaten. Over er det et like tynt sopplag som beskytter algen mot blant annet UV-lys.

– Algen lever som et husdyr inni der og dyrkes av soppen. Mange av disse algene er så spesialisert at de ikke fins andre steder i naturen, sier Timdal.

Denne samevolusjonen har pågått i millioner av år.

– Og soppen er selvfølgelig også helt avhengig av dette. De kan ikke leve uten dette samlivet, sier Timdal.

forskning.no-mikroskopet

Hverdagslige ting er nesten ikke til å kjenne igjen når du forstørrer dem i et mikroskop.

I denne artikkelserien zoomer vi inn på ting vi finner i skogen, på fjellet, i strandkanten eller i butikken.

Hjelpsomme forskere forteller hva det er vi ser.

Du kan se flere mikroskopbilder her