- Ingen kan med sikkerhet si noe om hvorfor vi har en placeboeffekt, sier psykologiprofessor Magne Arve Flaten ved Universitetet i Tromsø.

Stressreduksjon

Flaten har forsket på fenomenet i godt og vel ti år og mener han nærmer seg løsninga på gåta. Gjennom en rekke eksperimenter har professoren kommet fram til en teori om at placeboeffekten er et utslag av stressreduksjon.

- Denne hypotesen ønsker vi nå å teste gjennom et nytt forskningsprosjekt. Teorien har aldri tidligere vært testet, sier Flaten om det internasjonalt oppsiktsvekkende prosjektet.

Han forteller også at flere vitenskapelige artikler er underveis fra Tromsø-miljøet, som også inkluderer Terje Simonsen, Oddmund Johansen og Jan Brox ved universitetet og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Hva er placebo?

Forskere er enige om at i all behandling er det to virksomme elementer. Den ene delen er legemiddelet eller det kirurgiske inngrepet. Den andre delen er de prosessene pasienten selv setter i gang gjennom forventningene til behandlingen.

Ordet placebo er latinsk og betyr «jeg vil behage». Det er navnet vitenskapen har gitt den behandlinga som ikke inneholder virksomme elementer. Forskere tror placeboeffekten oppstår på grunn av at det dannes en forventning hos pasienten. Forventningen setter i gang kroppslige prosesser som virker på sykdom eller symptomer.

Smerte

Forventningene dannes på to måter, enten gjennom informasjon fra legen eller gjennom personlig erfaring med legemiddelet. Flaten forteller at det først og fremst er placebo og lindring av smerte man har forsket på.

- Etter at legen har informert pasienten, for eksempel om at vedkommende er i ferd med å få et kraftig smertestillende legemiddel, vil pasienten danne forventninger om at smerten dempes. Sluttproduktet er som oftest en reduksjon av smerten, men hva som skjer i kroppen har vi ikke full oversikt over.

- Sannsynligvis vil kroppen selv skille ut endorfiner, kroppens eget opium, som hemmer smertesignalene til hjernen som gjør at følelsen av smerte reduseres. Forsøk viser at også i tilfeller der pasienten ikke blir tilført smertestillende medisin, bare forventningene om det, vil smerten reduseres. Utfordringa er å finne ut hvordan forventninger kan påvirke smerten, forklarer professoren.

Brutalt

Teorien Flaten og hans kolleger i Tromsø vil teste, er at forventningene fører til at stresset reduseres, noe som igjen setter i gang hormonelle prosesser som lindrer smerten.

I samarbeid med Klinisk forskningspost ved Universitetssykehuset Nord-Norge har de allerede annonsert etter forsøkspersoner i smerteprosjektet. Nøyaktig hva forsøkspersonene skal utsettes for, kan ikke Flaten si noe om. De er avhengige av å få personer som ikke er forutinntatte.

- Det høres brutalt ut, men skal en forske på smerte, må en av og til påføre smerte, er alt Flaten kan si.

Smerte er vanskelig å måle objektivt. Forskerne måler cortisol som er en fysiologisk indikator på stressnivå. De måler også utskillelse av svette i hendene, i tillegg stilles en rekke spørsmål.

Skrekkfilm

Tromsø-forskerne har allerede påvist at stressnivået har noe å si for opptaket av medikamenter. Det er her skrekkfilmen kommer inn i bildet. I et forsøk som ennå ikke er ferdig analysert, fikk forsøkspersonene et medikament og ble fortalt om virkningen. Deretter ble de enten vist skrekkfilm eller gitt beroligende klassisk musikk.

Medisinopptaket var dobbelt så høyt for de som ikke ble utsatt for stressende stimuli, sier Flaten. Resultatet ble enda mer interessant når personene ble gitt beroligende medisin, men fortalt at legemiddelet virket stressende.

- I konkurransen mellom placeboeffekten og det farmakologiske produktet ble placeboeffekten vinneren. Forsøkspersonene ble mer anspent selv om de ble tilført avslappende medisin, sier Flaten og mener det illustrerer de voldsomme kreftene som er i funksjon. Placeboeffekten har en virkning på mellom null og 100 prosent, sier professoren.

Kan brukes i helsevesenet

Flaten er ikke i tvil om at placeboeffekten kan brukes innenfor helsevesenet.

- Den informasjonen som blir gitt til pasientene er ekstremt viktig. Det er avgjørende å gi de rette forventningene. All behandling er avhengig av to elementer: selve behandlingen og placeboeffekten, sier psykologiprofessoren.

- Paradokset i denne sammenheng er legenes opplysningsplikt, fortsetter han.

De plikter å opplyse om alle mulige bieffekter av en behandling og dermed kan vi få en placeboeffekt som går i motsatt retning: Pasienten plukker opp alle mulige bivirkninger, avslutter Flaten.