Göran Nygren er forsker ved Uppsala universitet i Sverige.

Han har over lang tid fulgt en gruppe med svenske ungdomsskoleelever i skolehverdagen deres.

Han har vært med dem inn i klasserommene, hengt med dem i friminuttene og spist lunsj sammen med dem i storefri.

Han var rett og slett interessert i å vite: Hva gjør egentlig de elevene som får aller best karakterer som ikke de andre gjør?

Intervjuet dem

Da forskeren viste elevene at han var veldig interessert i dem og livene deres åpnet de seg mer og mer for ham. Han ble godt kjent med dem.

I tillegg til å henge med dem intervjuet han rundt 50 elever veldig grundig om skole og skolearbeid.

Han snakket også med foreldre og lærere.

En stor overraskelse

Da han startet undersøkelsen, trodde han at det som skjedde i klasserommet var viktigst for elevenes læring.

Slik var det ikke, til forskerens store overraskelse.

Det var faktisk det som skjedde hjemme som var viktigst, mener han.

Foreldre skrev oppgaver for barna

Det viste seg nemlig at nesten alle elevene hadde foreldre som var veldig interessert i barnas skolearbeid.

Dette forteller Nygren i et intervju til Sveriges Radio.

Foreldrene hjalp barna sine mye med oppgavene, og de hørte dem i lekser.

I tillegg var det ganske vanlig at foreldrene skrev oppgavene for dem, fant han i studien sin.

Viktig å bli kjent med dem

Mange elever ville først ikke fortelle hvor mye hjelp de fikk av foreldrene sine.

Det var derfor veldig viktig å bli godt kjent med dem for å få dem til å fortelle dette, sier forskeren i intervjuet.

Mange forskere ber folk om å svare på spørsmål i et spørreskjema. Nygren mener at han ikke hadde fått den samme kunnskapen om han hadde gjort det.

Brukte læreboka nøye

Det var tydelig mønster som gikk igjen blant elevene som hadde de beste karakterene, sier Nygren.

– De visste hvordan de skulle jobbe. Det visste ikke de andre elevene.

Mens mange av de andre elevene kastet seg over internett når de fikk en oppgave, var de flinkeste veldig opptatt av læreboka. De leste grundig det som sto der før de samlet inn mer stoff om temaet de skulle jobbe med.

Så gikk hjem til foreldrene.

Leksene var veldig viktige

Leksene var helt avgjørende for å få veldig gode karakterer, forteller han.

Foreldrene deres hadde nesten uten unntak høy utdanning. De kunne hjelpe dem i nesten alle fagene.

Foreldrene var veldig opptatt av skolen og leksene deres. Barna måtte gjøre lekser før de fikk gjøre noe annet.

Lærte seg skolens språk

I tillegg til at foreldrene hjalp barna mye med leksene, snakket de mye rundt middagsbordet.

Sånn lærte barna seg språket som skal til for å diskutere og argumentere. Dette ligner det språket som skolen bruker.

Foreldrene prøvde også hele tiden å gjøre barna sine nysgjerrige på kunnskap.

Skolen gjør forskjellene større

Vi kommer fra forskjellige familier. Mange har foreldre som ikke har høy utdanning, både i Norge og Sverige. Forskeren mener derfor at det er et problem at så mye av skolearbeidet gjøre hjemme.

Skolen skal være rettferdig. Det skal ikke spille noen rolle hvilken familie du kommer fra.

Slik er det ikke i dag, mener Nygren.

Skolen gir ikke alle elevene like muligheter. Tvert imot forsterker den forskjellene mellom elevene.