Stadig flere elever søker seg til Strövelstorp skole. De som er der trives, elevtallet går opp, det må ansettes flere lærere og de som jobber der ønsker å bli. (Foto: Ängelholms kommun)

Norsk forskning bak snuoperasjon for svensk katastrofeskole

Den gode skolen skapes lokalt, ikke hos kunnskapsministeren. Og det er ikke dyrt, mener skolesjefen i Ängelholm kommune i Sverige. Inspirert av skoleforskning fra Tromsø forvandlet de en katastrofeskole til å bli eksemplarisk.

Resultatene for elevene var katastrofalt dårlige. Pilene pekte nedover og bare 39 prosent av elevene nådde det faglige minstekravet. Lærerne følte de hadde prøvd alt, men resultatene ved Strövelstorps skole i Sør-Sverige gikk fra vondt til verre.

De flinke elevene fant seg andre skoler, mange lærere sluttet og de som ble igjen mente at løsningen ikke inkluderte dem – de svake resultatene måtte være en sum av for få ressurser, elevenes forutsetninger og deres familiebakgrunn.

– Som skolesjef visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Det var elendige resultater, og vi fikk ikke til forbedringer. Vi hadde prøvd å øke ressursene til spesialpedagogisk innsats, vi hadde få elever i hver klasse, og vi kurset lærerne. Det hjalp ikke, sier skolesjef Tony Mufic i Ängelholm kommune.

Løsning fra nord

Løsningen fant de i et foredrag om lignende problematikk ved en annen skole i Sverige, forskning fra Tromsø og et samarbeid med Högskolen i Halmstad.

– Foredraget var med på å sprenge mentale grenser hos oss, sier Mufic.

Stikkordene var «aksjonsforskning» og «aksjonslæring», noe de kan på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT – Norges arktiske universitet. Mye teoretisk ballast til snuoperasjonen ble derfor hentet i Tromsø.

– Det å bruke aksjonsforskning, aksjonslæring og refleksjon rundt egen undervisning er et helt sentralt poeng i vår lærermaster. Vårt fokus er svært praktisk orientert, sier dekan ved Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Sonni Olsen.

Møtte motstand

– Vi var skeptiske til det nye opplegget fra kommunen, at løsningen skulle ligge hos oss, lærerne, sier Veronica Schulze.

Hun har jobbet som matematikk- og naturfaglærer på mellomtrinnet ved Strövelstorps skole i 11 år – og reagerte som de andre da løsningen ble presentert for kollegiet: Hun var trøtt av stadige endringer og hadde ikke troen på nok et fasitsvar utenfra.

Kommunen møtte stor motstand, men da Högskolan i Halmstad ble med i det som i dag kalles «Modellskolan», roet gemyttene seg. Lærerne så at politikerne mente alvor. Dette skulle ikke være nok et kjapt kurs, dette skulle forankres i forskning, og det skulle være langsiktig tenkning.

Fra venstre universitetslektor Ann-Christine Wennergren ved Högskolen i Halmstad, skolesjef Tony Mufic i Ängelholm kommune, lærer Veronica Schulze, lærer Marie Börjesson og stipendiat Caroline Eriksson ved Högskolan i Halmstad. På Noralf-konferansen i Tromsø denne uken presenterte de tviklingen ved Strövelstorps skole. (Foto: Stig Brøndbo)

Større tillit

– Resultatet har blitt helt fantastisk, mener skolesjef Tony Mufic.

Han får støtte fra lærerne og fra universitetslektor ved Högskolen i Halmstad og forskningsansvarlig for prosjektet, Ann-Christine Wennergren. Elevenes resultater har gått fra 39 prosent bestått til 93 prosent.

– Løsningen lå hos oss, og vi måtte ha hjelp utenfra for å se det. Det vi holder på med nå er utrolig lærerikt. Det har også gitt oss både større tillit og selvtillit, sier Marie Börjesson, som har vært lærer og spesialpedagog ved skolen i 17 år.

På tvers av fag

Lærerkollegiet ble delt opp i grupper som gikk på tvers av fag og klassetrinn. De fikk i oppgave å lese forskningslitteratur og ble medlemmer av utviklingsgrupper som blant annet skulle granske egen og andres undervisning.

– Det var skummelt plutselig å få en kollega inn i klasserommet som skulle se hvordan jeg jobbet, sier Veronica Schulze.

Etter hvert ble det tatt i bruk video for bedre å kunne granske egen undervisningspraksis.

– Det at alle måtte lese samme basislitteratur gjorde at lærerne hadde en felles plattform å diskutere ut fra, sier stipendiat Caroline Eriksson ved Högskolan i Halmstad. Hun skriver doktorgrad om snuoperasjonen ved skolen.

Hvorfor?

Lærerne begynte å spørre seg selv og andre – hvorfor velger jeg som jeg gjør, og finnes det noe forskning på området?

– Det viktigste i prosjektet har vært den positive kraften som har sprunget ut av det kollegiale og refleksjonene omkring forskning og egen undervisning, mener universitetslektor Wennergren.

– Det å ha kritiske venner som tør å utfordre deg faglig, er viktig. Vi har ikke blitt faglig sterkere i enkeltfagene, men forskningen og refleksjonene har gjort oss til veldig mye bedre lærere, mener Marie Börjesson.

Lærerne ved Strövelstorps skole begynte å spørre seg selv og andre: Hvorfor velger jeg som jeg gjør, og finnes det noe forskning på området? Det nyter barna nå godt av. (Foto: Ängelholms kommun)

Ingen quick-fix

Men selv om resultatene fra Sverige er overveldende bra, advarer både skolesjef Mufic, universitetslektor Wennergren og lærerne mot å ta en blåkopi av deres opplegg og tro at det skal fungere overalt.

– Den gode skolen skapes ikke sentralt eller av kunnskapsministeren. Den skapes lokalt, gjennom at gode rektorer og gode lærere er villige til å ta i bruk forskning, granske egen praksis og gjennomføre nødvendige endringer.

– Og fordi hver enkelt skole har forskjellige utfordringer og forutsetninger, må det finnes lokale løsninger, mener skolesjef Tony Mufic.

Det koster litt penger også fordi lærerne må få tid til å jobbe med skoleutviklingen.

– Men ved Strövelstorps skole sparer vi nå penger gjennom å satse på lærerne. Vi bruker bare en tredjedel på «Modellskolan» sammenlignet med hva vi før brukte på tilleggsressurser, sier Mufic.

Den nye måten å tenke skole på har også resultert i at skolen har blitt attraktiv både for lærere og elever. Stadig flere elever søker seg til skolen, de som er der trives, elevtallet går opp, det må ansettes flere lærere og de som jobber der ønsker å bli.

Powered by Labrador CMS