De minste fagbokleserne

Man kan bruke fagtermer også i bøker som brukes i barnehagen, men barna mister raskt interessen hvis man gjør det feil.

Publisert
 (Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))
(Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))

Mange barn utvikler tidlig et fagspråk. Bøker er viktige i denne utviklingen.

Tradisjonelle tema i fagbøker for barn er dyr og teknikk, mens vi i de siste årene har fått stadig flere bøker med tema som hvordan barn blir til, sykdom, vennskap og død.  

Norunn Askeland og Eva Maagerø ved Høgskolen i Vestfold har studert barnebøker med ulike tema, og de har observert hvordan bøkene fungerer i bruk i barnehagen.

Av barnefagbøkene som de studerte hadde de med et naturfaglig emne langt flere fagtermer enn de med emner vi kan kategorisere under samfunnsfag og humaniora.

Mistet interessen av teksten

En av bøkene som forskerne analyserte var den naturfaglige boka Den store ekle boka om blod, snørr, slim og gørr. Dette er en morsom interaktiv pop-opp bok, men det skriftlige språket er svært avansert, ifølge forskerne.

Her møter barna begrep som begerceller, cilier, molekyler, oksygen, kjemikalier, flimmerhår. Noen av begrepene blir forklart, men det er likevel tydelig at språket ikke er rettet mot barn.

Askeland og Maagerø undersøkte hvordan denne boka fungerte blant barnehagebarna.

– Pop-opp-figurene, de fargerike illustrasjonene og ulike teksturer fanget oppmerksomheten, men når førskolelæreren begynte å lese, forsvant interessen.

- Det er altså ikke alltid at forfatterne av fagbøker for barn har god nok bevissthet og kunnskap om den målgruppen de skriver for.

Riddere trenger egne ord

Askeland og Maagerø trekker fram et bokeksempel fra en historiefaglig bok som forklarer begreper fortløpende for de små leserne gjennom illustrasjoner.

– I den danske boka om riddervesenet, Riddere, kan vi se at den har korte setninger som er tydelig bundet sammen, forklarer Askeland. 

Boka inneholder riktignok mange faguttrykk for riddervesenet, som ridder, rytter, pasje, lanse, rambukk, ringbrynje, korstog og kristne.

Uttrykkene er ikke forklart i teksten, men det er en nær forbindelse mellom tekst og bilder, slik at barna til enhver tid kan se på bildet når det dukker opp et nytt ord, som her, med henvisning til bildet:

I meget gamle dage havde ridderne en trøje lavet av metal-ringe. Her laves en sådan ringbrynje. Bagest hænger en, der er færdig.”

Også vanskelige normalord

– Det vi også ser, er at fagbøker for barn kan inneholde mange abstrakte ord som egentlig ikke kan betegnes som fagterminologi, men som heller ikke hører til i dagligtalen, sier Askeland. 

– Vi snakker om ord som automatisk, oppleve, oppfatte, skjule, utvide, vesen.

- Dette er ord som kan skape problemer for barna, fordi de ikke blir forklart verken i teksten eller når teksten blir lest, sier hun.

 (Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))
(Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))

Er kroppen en maskin?

Når vi sier at noen er gått bort er det ganske klart for oss voksne hva som har skjedd. Det er det ikke nødvendigvis for barn.

Slike metaforer er likevel viktige i fagbøker for barn fordi de gjør det mulig å visualisere abstrakte fenomener, de motiverer for læring, og de kan være til hjelp for hukommelsen.

– Menneskekroppen kan for eksempel framstilles som en maskin, forklarer Askeland.

Kroppen din er som en fantastisk maskin som alltid arbeider for å holde deg i live” heter det i en av de naturfaglige bøkene forskerne studerte.

– Det kan på den annen side selvsagt diskuteres om kroppen skal ses på som en maskin.  I en annen framstilles døden slikat mennesket og menneskekroppen er en del av naturen, og sammenlignes med blomster, maur og skilpadder.

– Barn lærer mye av fagbøker, og metaforene er viktige. Det er imidlertid av avgjørende betydning at den voksne blir en brobygger mellom boka og barnet og kan forklare mer om hva barnet lurer på. 

– Uansett gir slike bøker muligheter for å snakke om emner som kropp, liv og død og mange andre emner – og ikke minst til å snakke om språk på en måte som vil fremme barnets språklige, fagspråklige og metaspråklige kompetanse, sier Askeland.

Mange sjangre

Et annet interessant trekk er at fagbøker for barn, ifølge Askeland og Maagerø, inneholder mange sjangrer, noe vi ikke kjenner igjen i fagbøker for voksne.

Det er ikke uvanlig at både dikt og sanger benyttes for å realisere et faglig emne. Vi ser dette spesielt i bøker som handler om vanskelige tema som fødsel og død.

Fortellingen kan i denne sammenhengen ha form av den klassiske dannelsesreisen, slik vi kjenner den blant annet fra Nils Holgersons forunderlige reise gjennom Sverige av Selma Lagerløf.

Men også innenfor barneboksjangeren er det ulikheter her.

– Det ser faktisk ut til å være større rom for bruk av ulike sjangrer i bøker for små barn enn i bøker for litt større barn.

Referanse: 

Askeland og Maagerø: “Fagspråk i barnehagen. Fra riddere til gravemaskiner” i Gjems og Løkken (red) (2011): Barns læring av språk og gjennom språk. Cappelen.