null (Foto: Scanpix, Berit Roald)
null (Foto: Scanpix, Berit Roald)

Teori er viktigere enn vi tror for å gjøre en god jobb

Forsker tilbakeviser påstanden om at teori har begrenset verdi for arbeidslivet. Det er snarere en forutsetning for å gjøre en god jobb som lærer, sykepleier og sosialarbeider.  

Publisert

Overgangen fra livet som student til arbeidslivet som profesjonsutøver kan være tøff. Mange unge yrkesutøvere forteller at de ikke har bruk for teorien de lærte i utdanningen når de møter arbeidshverdagen.

Kan det først og fremst være akademia og ikke arbeidslivet som vurderer teoretisk kunnskap som verdifullt?

Alle som driver med yrkes- eller profesjonsutdanning spør hvordan vi kan få teori og praksis til å henge mer sammen. Ida Katrine Riksaasen Hatlevik har i sin doktorgradsavhandling sett på sammenhenger mellom læring på de ulike læringsarenaene i utdanningen, og kan nå gi oss noen av svarene.

Teori gir bedre mestring

Ida Hatlevik har i sin doktorgradsavhandling studert kompetanseutvikling hos studenter i sykepleier-, lærer- og sosialarbeiderutdanningene. (Foto: HiOA)
Ida Hatlevik har i sin doktorgradsavhandling studert kompetanseutvikling hos studenter i sykepleier-, lærer- og sosialarbeiderutdanningene. (Foto: HiOA)

– God teoretisk kunnskap fra utdanningen er en forutsetning for at studentene opplever at de vil mestre jobben sin, og at de opplever at utdanningen er meningsfull for det yrket de skal inn i, sier hun.

– Det er en nær sammenheng mellom studentenes rapportering om teoretisk innsikt, hvor trygge de er i profesjonsrollen og opplevelse av mestring av arbeidsoppgaver.

Så hva kan skolene gjøre for at studenter og elever skal forstå nytten av den teoretiske kunnskapen? Nøkkelen ligger i å legge til rette for en opplevelse av sammenheng i utdanningen.

– Opplevelse av sammenheng i utdanningen handler om at studentene oppfatter innholdet i utdanningen som forståelig, at studentene har tiltro til at de vil mestre de kravene som stilles, og at innholdet i utdanningen oppleves som meningsfylt, i betydningen relevant og nyttig for det yrkesfeltet utdanningen retter seg mot, sier Hatlevik.

Rollespill og simulering

– Dette kan for eksempel gjøres ved å bruke praktiske eksempler og problembasert læring i undervisningen, sier hun.

Rollespill, simulering og trening på enkeltelementer i forkant av praksisperioder kan bidra til å fremme at studentene opplever sammenheng mellom de ulike arenaene for læring.

Hun foreslår at når studentene er tilbake på skolebenken etter en praksisperiode kan faglærerne ta utgangspunkt i studentenes erfaringer og vise hvordan de kan bruke ulike teoretiske perspektiver til å reflektere over egne og andres erfaringer.

Hatlevik understreker at studentenes opplevelse av sammenheng i utdanningen blant annet henger sammen med egen studieinnsats.

– Lærerne må være tydelige på hva som kreves av studentene for å oppleve sammenheng mellom teori og yrkesutøvelse, sier hun.

Faglærer betyr mye

Datagrunnlaget i Hatleviks avhandling er hentet fra StudData, en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer. Hun har tatt for seg de store profesjonsgruppene lærer, sykepleier og sosialarbeider. Både studenter, praksisveiledere og faglærere er med i undersøkelsen.

Studentene har blant annet blitt spurt om å vurdere hvor stor verdi teoriundervisningen har for framtidig yrkesutøvelse og om de mener at teoretisk kunnskap er en forutsetning for god yrkesutøvelse.

– Studentenes syn på teoretisk kunnskap som verdifullt eller ikke, påvirkes både av hvor stor vekt faglærerne og praksisveilederne legger på sammenheng mellom teori og praksis, og studentenes egen studieinnsats, sier Hatlevik.

Læringsarenaer

Hatlevik har funnet at opplevelsen av kvalitet på læringen på de ulike arenaene kan virke gjensidig forsterkende på hverandre. Det den enkelte har lært på en arena, for eksempel på skolebenken, har en med seg som utgangspunkt for videre læring på neste arena, for eksempel i praksis som lærer, sykepleier eller sosialarbeider.

– Med gjensidig forsterkende menes at når studenter vurderer kvaliteten på undervisningen som god, så er det fordi de opplever at de har utbytte av undervisningen, og at dette igjen øker sjansen for at de får mye ut av praksisopplæringen og vurderer denne som god, sier hun.

Utdanning og relevans

Det snakkes mye om relevans i forbindelse med profesjonsutdanninger og yrkesfag. Hva vil det egentlig si at en utdanning er relevant?

– En utdanning er relevant når den forbereder studentene på den profesjonsutøvelsen de senere skal ut i og gir et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i jobb, sier Hatlevik.

– Relevans er ingen iboende egenskap ved et kunnskapsinnhold, men er noe som skapes ved at kunnskapen brukes, sier hun.

Referanse: 

Ida Hatlevik. Meningsfulle sammenhenger. En studie av sammenhenger mellom læring på ulike arenaer og utvikling av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse hos studenter i sykepleier-, lærer - og sosialarbeiderutdanningene. Doktorgradsavhandling, Høgskolen i Oslo og Akershus 2015. Sammendrag.