– Barna har godt av risikolek

Lekeplasskontrollørene forstår ikke at barna også trenger risikofylt lek i barnehagen.

Publisert

Fem råd til barnehager

  1. Sørg for at barnehagen har enkle rutiner som alle kjenner.
  2. Sørg for en god ansvarsfordeling og en åpen kommunikasjon om risikolek og sikkerhet.
  3. Velg varierte og rike naturmiljøer hvor barna kan finne utfordringer og innbydelser ut fra sitt utgangspunkt.
  4. Gi barna mulighet for både spennende og rolig friluftsliv.
  5. Sørg for god dialog med hjemmet om risikolek og sikkerhet.

Barnehager kapper vekk de nederste greinene i trær for at barn ikke skal klatre. Underlag dempes, og stein og røtter fjernes fra lekeplassen.

Flere forskere og personer i barnehagemiljøet mener at frykten i barnehagene for at noe skal gå galt, er blitt større.

Samtidig viser skadestatistikk at barn i Norge aldri før har vært så trygge som nå.

98 prosent av skadene i norske barnehager er skader som ikke trenger annet enn enkel hjelp og behandling, og et fåtall trenger oppfølging hos lege. Det viser en rapport fra Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning.

Kritisk til lekeplasskontrollører

– Lekeplasskontrollører som håndhever forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr i barnehager, har liten innsikt i barns behov for risikofylt lek og fysisk utfoldelse. Det er barnehagelærerne som er eksperter på dette, sier høgskolelektor Henrik Rosted Neegaard ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Neegaard har sktevet boka Friluftsliv og uteliv i barnehagen sammen Torbjørn Lundhaug ved Høgskolen i Bergen.

– Vi ønsker å understreke barnehagelærerens ansvar for at barn får bryne seg i naturen. Ikke alle barnehager byr på muligheter for risikomestring og utfoldelse i naturen, mener Neegaard.

– Klatring i trær er sunt

– En bevisst og profesjonell barnehagelærer velger et terreng og miljø som kan innby til forskjellig friluftsliv, både risikofylt lek i naturen og et rolig friluftsliv, påpeker Neegaard.

– Barn har godt av mulighet for begge deler. Det skal være noe for alle barna, alt fra å spikke en pinne til å klatre i skrenter, mener han.

Han ser for eksempel på klatring i trær som noe av det beste et barn kan gjøre. Både for opplevelsens skyld og for barnets fysiske og motoriske utvikling.

Må ikke overbeskytte barn

– Barn er kroppslige og opplever verden gjennom kroppen. Hvis et barn ikke blir utsatt for noe risiko og får prøve ut sine grenser, så vil ikke barnet mestre risiko, understreker Neegaard.

– Det er en balansegang, og de dyktige barnehagelærerne vet hvordan de skal balansere dette. Den enkleste løsningen for de som jobber i barnehage er å si «nei, det er farlig», men overbeskyttelse kan gi engstelige barn som ikke vet hvordan de skal håndtere miljøet rundt seg.

– En annen ting er at bevegelsesmiljøet kan bli så kjedelig at barn tar mye større risiko, for eksempel på lekeapparater, enn de faktisk mestrer.

Han er redd for at det ofte er lett å si nei fordi man er usikker på konsekvenser og reaksjoner fra foreldrene hvis noe går galt. Det kan være uklart hvilket ansvar barnehagen har.

Etterlyser en nyansert debatt

Henrik Rosted Neegaard. (Foto: Sonja Balci/HiOA)
Henrik Rosted Neegaard. (Foto: Sonja Balci/HiOA)

I mediene dukker det stadig opp tabloide oppslag om sikkerheten i barnehagen.

Neegaard nevner VGs barnehagegranskning som et eksempel på skremmejournalistikk som ikke bidrar til en nyansert debatt.

– Oppslagene ble en stor grøt hvor helt ubetydelige feil i rapporter ble blandet sammen med dødsfall. Jeg håper at debatten kan handle mer om balansegangen mellom sikkerhet og nytten av risikomestring.

– Det er viktig med gode rutiner, profesjonelle tilstedeværende barnehagelærere, styrere som støtter de ansatte, og en god dialog med foreldrene, sier Neegaard.

– Ingen kan forsvare at et barn skader seg alvorlig på grunn av dårlige rutiner, men et hendelig uhell kan ingen beskytte seg helt mot, tilføyer han.