En fragmentert regnskog er fortapt

Vi håpet at regnskogen skulle overleve dersom vi satte igjen noen biter her og der. Det stemmer ikke.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Flatehogst av verdens regnskoger er en av de alvorligste truslene mot livet på jorda. Regnskogene inneholder kanskje så mye som halvparten av klodens plante- og dyrearter. Daglig dør et ukjent antall av disse ut, blant annet fordi vi hugger trærne.

Et forsøk på å redusere skadene har vært å sette igjen “øyer” av regnskog mellom hogstområdene. Problemet er at disse øyene blir for små. Ikke engang når man sørger for å forbinde dem med nyplantet skog, for på den måten å gjøre den totale flaten større, har dette noen virkning. Artene dør ut uansett, viser studier av fragmentering av skog i Amazonas, ifølge New Scientist.

Det eneste som hjelper er med andre ord å ta godt i når man først skal bevare.

Forskerne har allerede visst lenge at “Big is beautiful!” når vi snakker om regnskog. Den nye studien viser i tillegg hvor fort utryddelsene går.

Forskerne, som er fra Brasil og USA, studerte fugler i ulike større og mindre regnskogområder rundt Manaus i 13 år. Antall arter sank i alle områdene i løpet av denne tiden, men det falt dramatisk mye fortere i de små områdene enn i de store.

Et område på en kvadratkilometer mistet halvparten av sine fuglearter i løpet av studieperioden. For å redusere tapet til rundt fem prosent måtte arealet økes til 1 000 kvadratkilometer - en ganske anseelig naturpark, med andre ord.

I forsøk på å redusere skadene har mange naturverngrupper forsøkt å plante korridorer av skog mellom gjenstående regnskogsrester. Studien viser at dette er så godt som nytteløst. Artene dør ut så fort at de er borte før den nye tilveksten er stor nok til å få noen effekt.

En akseptabel erstatning vokser opp på 20 år (og full regnskog tar minst 100 år!), mens de fleste artene altså var borte allerede etter 13.

Powered by Labrador CMS