Skog søker katastrofe

Det siste verdens skoger trenger er total beskyttelse fra katastrofer. Uten store forstyrrelser som brann, sprengfrost eller vulkanutbrudd går pusten nemlig ut av de grønne lungene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Man skulle kanskje tro at mangfoldet og vekstforholdene i en skog blir bedre og bedre, jo lenger den får stå i fred. Men det stemmer nok ikke helt.

Tre forskere fra Sverige, England og USA har undersøkt skoger på ulike deler av kloden, og funnet ut at områdene som har stått lengst uten nevneverdig trøbbel, har havnet i knipe uansett. Etter tusenvis av år med uforstyrret vekst er det nemlig slutt på fosforet, og skogen er blitt helt utpint.

Prøver fra hele verden

De tre forskerne fra Sveriges Landbruksuniversitet, University of Lancaster i Storbritannia og University of Nevada i USA undersøkte ulike skogområder i Arjeplog, Alaska, Hawaii, Øst-Australia og New Zealand. På alle stedene er det jordsmonn med forskjellig alder, helt fra ung jord til flere tusen år gammel bakke. Det eldste jordsmonnet, som forøvrig befinner seg på Hawaii, er hele 4,1 millioner år gammel.

"Skoger på Hawaii."

Dermed kunne forskerne sammenligne hvordan vegetasjonen klarer seg etter hvert som tida går. Resultatene var temmelig entydige: Skogen som står på den eldste jorda er fosforfattig og utarmet, uansett hvor den befinner seg på kloden.

Mangler fosfor

Alle planter er avhengige av fosfor for å vokse og holde seg i live. Stoffet finnes i stein og fjell, og pipler inn i jordsmonnet når berget forvitrer. Fosfor på frifot blir sugd opp av plantene, som bygger det inn i cellene sine. Senere blir vekstene kanskje spist av dyr, og slik vandrer fosforet videre i næringskjeda.

Når skapningene dør og råtner opp, slipper stoffet tilbake til jorda igjen. Men etter hvert som tida går, blir stadig mer av det frie fosforet bygd inn i ved og blader, og dermed blir det mindre tilbake i jorda.

Og det er ikke bare vekstene over bakken som får problemer. Når det blir skralt med fosfor klarer ikke hordene av sopp og bakterier i jorda å bryte ned døde planter og dyr i samme tempo som før. Dermed blir det enda mindre fosfor i omløp. Med tida blir skogene rett og slett utarmet.

Kom katastrofe

Heldigvis kan en aldri så liten lokal katastrofe snu på sakene. Brann, hard frost eller vulkanutbrudd kan frigjøre fosforet fra gammelt plantemateriale, slik at nye planter igjen kan få kloa i sin del.

- På lengre sikt vil det nesten alltid skje en naturlig forstyrrelse, slik at skogen brytes opp, forklarer Klaus Høiland fra Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Og forskjellig typer vegetasjon kan være tilpasset ulike katastrofer. Australsk eukalyptusskog er kroneksemplet på et branntilpasset miljø, mens vekstene i fuktig, norsk granskog ofte unngår brannfarlige voksesteder. Disse trenger nok andre typer forstyrrelser.

- Men vi snakker altså om naturlige forstyrrelser, påpeker Høiland. Forskningsresultatene kan absolutt ikke brukes som unnskyldning for å gjøre store inngrep i skogene.

Referanse:

D. A. Wardle, L. R. Walker & R. D. Bardgett, Ecosystem Properties and Forest Decline in Contrasting Long-Term Chronosequences, Science, published on-line 17. June, 2004, DOI: 10.1126/science.1098778.

Lenke:

Sammendrag av raporten: Ecosystem Properties and Forest Decline in Contrasting Long-Term Chronosequences

Powered by Labrador CMS