I samme båt

Det kan være sterke koblinger mellom maktforhold og etnisk tilhørighet på båter med mannskap fra flere land.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Både forskjeller i nasjonalitet og forskjeller i rang kan virke inn på det sosiale livet på skip, og på relasjoner og samvær mellom sjøfolk.

- Bildet de ulike gruppene har av hverandre preges av stereotypier som ofte nyanseres på tomannshånd, sier sosiolog Dorte Østreng ved Høgskolen i Vestfold.

- Noe av det samme bildet finner vi hos dem som står for rekrutteringen: nordmenn er slik og filippinere er sånn.

Oppfattes som lydige og underdanige

Østreng viser at det eksisterer sterke kulturforestillinger om ulike nasjonalitetsgrupper. Disse påvirket sammensetningen av skipsbesetninger, ved siden av de kostnadsmessige vurderingene.

- Det betyr for eksempel at det eksisterer en oppfatning om at filippinere egner seg som mannskap siden de er lydige og underdanige, sier hun.

Det stereotypiske bildet av filippinere passer dermed inn i hierarkiet og skipskulturen om bord.

En slik bemanning gir imidlertid filippinere færre muligheter til stillingsmobilitet. Bruk av kulturforklaringer på en slik måte kan i en rekke sammenhenger bidra til å dekke over maktforskjeller.

Makt utspiller seg i samtaler

Østreng har sett på sosiale relasjoner mellom sjøfolk i moderne, multinasjonale skipsbesetninger.

Spesielt har hun studert hvordan makt utspiller seg i samtaler, samvær og relasjoner på tvers av nasjonalitetsforskjeller.

Doktoravhandlingen hennes handler først og fremst om nordmenn og filippinere.

- Det skyldes ganske enkelt at det skipet jeg fikk mulighet til å seile med primært hadde denne besetningen, forteller hun.

- I tillegg har jeg basert meg på et omfattende materiale fra et forskningsinstitutt i Wales, og på egne intervjuer med forskjellige aktører i skipsfartsmiljøet.

Kultur og bemanning

- Det første jeg studerte var hvordan bemanning av multinasjonale skip foregår, forteller Østreng.

- Her skriver jeg om prioriteringer, diskusjoner og valg som blir tatt i skipsfarten, om hvilke nasjonalitetsgrupper som skal rekrutteres, og hvordan skipsbesetninger skal settes sammen etter nasjonalitet.

Østreng har også sett på bakgrunnen for valg av yrke.

- Mine analyser viser at sjøfolk, uavhengig av nasjonalitet og rang, langt på vei har utviklet en felles yrkesforståelse, tross store forskjeller i kulturell bakgrunn og sosioøkonomisk status.

- De inngår i et slags transnasjonalt yrkesfellesskap, sier hun.

- Norske sjøfolk i mitt materiale har gjerne valgt yrke fordi sjømannsyrket eller kystkulturen har sterke røtter i familien. Mange følger videre i fars eller onkels fotspor.

- Filippinske sjøfolk motiveres først og fremst ut fra mulighetene til å tjene godt og forsørge familien hjemme. Det er en del av en sterk tradisjon for midlertidig migrasjonsarbeid på Filippinene.

Spiller sine roller

- Det tredje spørsmålet dreier seg om samhandlingen mellom sjøfolkene. Undersøkelsen min viser at hierarki og nasjonalitet ordner relasjoner og etablerer bestemte samværsformer, forteller Østreng.

- Skipskulturen og hierarkiet om bord angir en bestemt måte å forholde seg til hverandre i både arbeids- og hverdagssituasjoner.

- Stillingen man besitter i hierarkiet avgjør hvor man spiser, hvor man sover, hvem man snakker med og hvilken kommunikasjonsform som er forventet.

Fordi det er en klar sammenheng mellom hvor i hierarkiet sjøfolk er plassert gjennom bemanning og deres nasjonalitet, virker også nasjonalitet indirekte inn på slike samværsformer.

"Dorte Østreng."

De stereotypiske forestillingene om ulike nasjonalitetsgruppers væremåter er gjerne tilpasset dette mønsteret.

Klare oppfatninger av hverandre

- Det fjerde spørsmålet i avhandlingen min legger opp til en analyse av de norske offiserenes forestillinger om det filippinske mannskapet.

- Det viste seg at de norske offiserene hadde klare stereotypiske oppfatninger av det filippinske mannskapet, men at de formulerte seg ganske forskjellig når de var mange sammen og når de var alene med meg.

- Stereotypiene om filippinske sjøfolk som uttrykkes i fellesskap, ble først og fremst en del av en seremoni, som gir dem bekreftelse på at de hører til blant offiserene og som gir en egen gruppeidentitet.

- Slike holdninger ble enten avkreftet eller ikke uttrykt like sterkt i samtaler på tomannshånd med meg.

Østrengs doktoravhandlingen heter I samme båt. Forholdet mellom sjøfolk på multinasjonale skip.

Powered by Labrador CMS