Havets røde rubin

Raudåte er bare tre millimeter lang, men har et enormt potensial: I kosttilskudd, legemiddel, matvaretilsetning, kosmetikk og som spesialfôr til marint yngel.

Raudåte. Foto: Calanus AS
Raudåte. Foto: Calanus AS

Kritikk mot raudåtefangst

Flere har advart mot raudåtefangst eller manet til forsiktighet. I tillegg til Miljøvernforbundet som er referert i artikkelen har Miljøstatus i Norge, et offentlig miljønettsted, uttrykt bekymring for konsekvensene for raudåte i Nordsjøen.

 

Den er knøttliten, mindre enn krill og mange har nok ikke engang hørt om den.

Hoppekrepsen raudåte er trolig den mest tallrike dyrearten på kloden, og Norges største, høstbare og fornybare ressurs. Likevel er denne ressursen lite utnyttet av oss mennesker.

Bedriften Calanus AS jobber for å endre på dette.

Diabetes II

Det ligger mange spennende stoffer og komponenter i raudåte, og noen kan kanskje brukes i fremtidige legemidler.

– Forsøk med dyr viser at noen av disse komponentene har biomedisinske egenskaper som det er svært spennende å forfølge. Calanus har etablert et forskningssamarbeid blant annet med Universitetet i Tromsø nettopp med dette for øyet, sier gründer i Calanus og professor i marin biologi, Kurt Tande.

Blant annet er det er gjort lovende forsøk når det gjelder effekten av ulike komponenter både på hjerte-karsykdommer og livsstilsdiabetes (diabetes II).

– Det er noen forbindelser i raudåta som ser ut til å ha veldig interessante effekter. Vi begynner å få en formening om hvilke komponenter det er, men det er for tidlig å konkludere om disse er egnet i eventuelle legemidler, sier Tande.

Kosttilskudd og kosmetikk

Raudåte gir proteinbaserte produkter en intens ”hummersmak”. Raudåte kan med andre ord benyttes som matvaretilsetning.

– Råstoffet er særdeles velegnet for nye helse- og ernæringsprodukter. Den er for eksempel en god kilde til de marine omega-3-fettsyrene SDA, EPA og DHA, fettsyreestere og fytosteroler.

– I tillegg er raudåte rik på det røde pigmentet astaxanthin som er en effektiv antioksidant. Raudåte har også et svært lavt innhold av fluor, miljøgifter og tungmetaller. Det er derfor ikke behov for kostbar rensing, forteller Kurt Tande.

Fettsyreestere kan også være et aktuelt produkt i kosmetikk. I konsentrert form er dette et hvitt stoff som smelter inn i huden når det smøres på, og forskning tyder på at det er noe i stoffet som motvirker rynker i huden.

– Men dette har vi ikke forsket noe særlig på og det er heller ikke et prioritert område for oss, sier Tande.

Det de imidlertid har forsket på, er om raudåte kan ha noen effekt på lakselus.

Siden de to er nært beslektet, har forskerne lurt på om laksens medfødte og adaptive immunitet mot lakselus kan stimuleres av komponenter fra raudåte. Forsøk har ifølge Tande gitt interessante svar så langt.

På bakgrunn av sitt forsknings- og utviklingsarbeid har Calanus søkt patent på flere produkter og produktanvendelser.

Ny fangstmetode

Siden raudåte er så liten er det en utfordring bare å fange den, samt å unngå å få andre arter i trålen samtidig.

Fangst av raudåte: Foto: Calanus AS
Fangst av raudåte: Foto: Calanus AS

Calanus har utviklet en økonomisk og energieffektiv metode for å klare dette. Det brukes betydelig mindre drivstoff på å tråle etter raudåte enn for eksempel sei. Det som hentes ut av biomasse fryses om bord i båten.

Det er kun i april, mai og juni det er aktuelt å høste raudåte. Da kommer den opp til havoverflata for å gyte og spise av våroppblomstringa av planteplankton. Resten av året holder den seg på 800-1200 meters dyp.

"Raudåte."
"Raudåte."

Skeptisk til fangst

Det er likevel ikke alle som synes det er en god idé å utnytte raudåte.

Norges Miljøvernforbund erklærte i 2007 at de mener en slik fangst i Vestfjorden i Nordland er totalt uforsvarlig. Miljøvernforbundet er imot en slik fangst fordi de frykter det vil være ødeleggende for fiskerikommunene i Nordland og for sild og torsk.

– Ja, det er delte meninger om dette, men slik er det med alt som er nytt. Noen ser fjell der andre ser muligheter, sier Tande.

– Når vi høster torsk og andre fiskeslag, tar vi ut ressurser høyt opp i næringspyramiden. I lys av verdens matvaremangel, må det være riktig å høste også i de deler der det er størst tilgang på olje og protein – selvsagt etter føre-var-prinsippet og de sikkerhetsmarginene man pålegges.

– Det skal være biologisk bærekraftig fangst og vi har brukt mye tid på å bygge inn tillit i omverdenen til det selskapet holder på med.

Mye arbeid

Calanus har akkurat hentet inn 20 millioner kroner i frisk kapital, noe som gjør at bedriften kan videreutvikle de produktene de har aller mest tro på.

Nå har det gått sju år siden Kurt Tande etablerte bedriften. Han forteller at han aldri hadde satset på å gjøre butikk av dette om han ikke hadde stor tro på at det var gull verdt. Det har gått mange kvelder og helger med på å få bedriften opp og gå.

– Det er vel ikke noe for førstereisgutter eller jenter for det er en kjempetøff vei å gå. Skal forskere være villige til å ta slike løp må det være en personlig oppside.

– For universitetet er oppsiden å se at forskningen ender i bedriftsetableringer, med nye arbeidsplasser og økt virksomhet i en landsdel som sårt trenger verdiskapning i form av små og mellomstore bedrifter.

– Men det er viktig å huske på at alt dette springer ut av langsiktig grunnforskning. Og det må forskningsmiljøene i nord fortsette å satse på.

– Jeg ante jo ikke at det jeg forsket på i 1980-årene skulle ende i en bedrift. Men nå er vi med på å bygge muskler på bioteknologisiden og det er viktig at det gjøres i landsdelen, avslutter Kurt Tande.

Mer informasjon:

Havforskningsinstituttets informasjonsside om raudåte

Powered by Labrador CMS