Migrasjon var ett av temaene på Norges Handelshøyskoles høstkonferanse i Oslo onsdag. 

Oxford-professor John Collier åpnet med å slå ned på oppfatningen noen har om at flyktninger flykter av økonomiske grunner fordi de ser på vestlige land som en honningkrukke.

– For vet dere hvilket land som tar imot flest flyktninger? spurte Collier forsamlingen av politikere, byråkrater, forskere og næringslivsfolk. Noen tippet Tyrkia.

– Pakistan tar i mot flest flyktninger, og Iran er på andreplass, sa han.

Ingen av de ti landene som tar imot flest flyktninger, er rike, men de er bedre enn landet de flykter fra, sier Collier. Og mener det viser at få flykter fra sine hjem hvis de ikke virkelig må.

Gi dem arbeid

Grunnen til at de fleste drar til Pakistan og Iran er at de trenger et sted som er nært. Vil de lenger, må de betale det hvite ut av øyet til menneskesmuglere, påpekte han.

Men flyktningapparatet i landene som tar imot flest, er fullstendig sprengt. 

– Vi har feilet i å gi verdens millioner av flyktninger å gi dem det de higer etter, sa Collier.

Ti år med fri mat og ly er ikke det folk higer etter. De ønsker seg mest å få arbeide for føden på en anstendig måte, og få et akseptabelt sted å bo, sa Oxford-professoren.

Bygg fabrikker, ikke bare send tepper

Likevel er det ikke best å ta inn flere flyktninger i vestlige land, mener han. Collier mener vi i stedet bør skaffe arbeid til flykningene nær der de kommer fra.

– Hvordan kan vi ordne arbeid til dem i disse landene? spør forskning.no i pausen.

– Bedrifter i vestlige land bør oppfordres til å ta mer ansvar og investere i landene som tar imot flest flyktninger, i stedet for at vi sender tepper til Jordan og Pakistan, sier han.

Ikea bør bygge fabrikker og ansette flyktninger som kan bygge modulhus i disse områdene, både til eget bruk og for eksport, sier han.

– Men funker det?

Flere studier viser at denne modellen virker. Den kalles Jordan-modellen. Der har de lyktes med å få flyktninger i arbeid i leirene sine, fortalte han til forskning.no.

– Like ille å være hodeløs som hjerteløs

Collier understreker at vi har en absolutt moralsk plikt til å hjelpe flyktninger. Men han mener det er en rekke ulemper ved at Europa tar imot flere flyktninger.

Han kommenterer Merkels snuoperasjon som økte flyktningestrømmen inn i Europa i vinter slik:

– Vi gikk fra å ha et hjerteløst hode til å ha et hodeløst hjerte. Det er like ille, påsto han.

Ekstremt dyrt å hjelpe i Norden

Sverige er et av landene som har tatt imot mange flyktninger i forhold til innbyggerne.

– Men det er dyrt. Vi bruker 135 dollar pr flyktning i Sverige, for hver dollar vi bruker i land i nærheten av flyktningene, hevdet han.

Men kostnaden er ikke det største problemet, understreket Collier.  

– Tappingen av menneskelige ressurser som trengs til å gjenbygge krigsherjede land, er verre. 

Hvis et stort antall mennesker flykter, setter det landet tilbake. Tappingen av hjernekraft er den største utfordringen.

De ressurssterke drar ikke tilbake

Mindre enn fem prosent av Syrias befolkning ønsker å flykte fra området. Men halvparten av dem med høyere utdanning har gjort det, sa Collier.

– Den vitale oppgaven vil bli å gjenreise Syria om det blir fred der. Det vil trenge unge mennesker med utdanning. Men de er ikke der, sa Collier. Og fortsatte:

– Det er flere sudanske leger i Storbritannia enn i Sudan. Hvis vi tror vi dermed hjelper den sudanske befolkning, er det feil.

Øst-Europa svekkes

En verdifull ting rike land kan gjøre for de fattige landene, er å sende flyktningene derfra  tilbake når forholdene tillater det, mener professoren.

– Haiti kommer ikke på fote igjen fordi de ressurssterke har dratt derfra, sa han.

Han mener å se tendenser til det samme i Øst-Europa.  

– Økonomiske flyktninger fra Øst-Europa til Vest- og Nord-Europa har ført til store økonomiske forskjeller. Det har vært veldig bra for landene de kommer til. Men det har vært til skade for landene de flyktet fra, fordi de mister verdifull arbeidskraft, sa Collier.

Synd at vi ikke har stoppet Syriakrigen

Direktør Ulf Sverdrup i Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI, er enig i at flyktningene helst bør hjelpes i nærheten av der de kommer fra.

–  Det er jo opplagt. De aller fleste flyktningene befinner seg også i nærområdene, sa han. Men mange av de landene som migrantene kommer fra er såkalte sårbare stater som ikke kan tilby økonomisk utvikling eller trygghet til sine borgere, påpeker Sverdrup.

– Den største synden vi har gjort, er at det internasjonale samfunn ikke har klart å stoppe krigen i Syria. 

Bør hjelpe til å utvikle landene

Migrasjon skaper utfordringer i Europa og i Norge, men det kan også på sikt hemme utvikling i hjemlandet.

– Det er uheldig om det skjer en omfattende «brain-drain». Spørsmålet er derfor hvor lenge migrantene blir, hvordan vi tar vare på dem, og om de kan returnere og hjelpe til å skape utvikling i de landene de dro fra, sier han.       

Sverdrup mener det er viktig å skille mellom arbeidsimmigranter og flyktninger. NUPI-direktøren understreket også at mange blander sammen migranter fra EU/EØS-området, med migranter fra utenfor EU/EØS.

Mange velgeres skepsis mot migrasjon blir derfor også en kritikk mot EUs frie bevegelse av arbeidskraft. Et eksempel på dette er debatten om Brexit.

• Les også: Slik kan Brexit svekke Storbritannias økonomi

Klima fører til mer flyktningestrøm

Sverdrup mener det er en rekke flere grunner til at flyktninger vil kunne fortsette å strømme til Europa, i tillegg til Merkels beskjed om midlertidig åpning av grensene. 

– Klimakrisen og overbefolkning er årsaker som bare vil øke presset i retning av migrasjon i tiden fremover, sier han.   

Arbeidslivet viktig for ikke å svekke velferd

Etikk- og økonomiprofessor Alexander Cappelen ved NHH mener man må veie det å hjelpe folk i nød opp mot de forpliktelsene vi har mot dem som allerede er her.

– Immigrasjon kan skape vekst og gi økt velferd. Men det kommer an på hvordan innvandrere håndteres.

Nøkkelen er om vi klarer å få integrert dem i arbeidslivet. Dette er viktig økonomisk, men ikke minst for den moralske legitimiteten til velferdssystemet, sier Cappelen.

Han har gjennomført eksperimentelle forsøk med flere tusen deltakere.

– De viser at vår vilje til å bidra til dem som er uheldige, er tilstede hvis mottakerne er del av fellesskapet.

– Får man mistanke om at grupper ikke bidrar, svekker det ens egen vilje til å bidra som skattebetaler, advarer han.

Referanse:

NHHs høstkonferanse, Oslo, 19. oktober 2016.