Tommelen ned for gjeldsregister

Et sentralt gjeldsregister for privatpersoner vil paradoksalt nok kunne bidra til at flere tar opp usikrede forbrukslån, påpeker tre BI-forskere i en utredning.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem og hovedstyret i Norges Bank har gjennom de siste månedene svingt seg med rentefoten, og sendt rentene oppover.

Det merkes av stadig flere. Særlig for de som har tatt opp lån til langt over “pipa”.

Våre folkevalgte politikere er opptatt av at vi ikke skal leve over evne, og ta opp mer lån enn vi har råd til å betjene.

Stortinget har derfor bedt regjeringen om å utrede om et nasjonalt register over privatpersoners lånesaldi (“gjeldsregister”) er et hensiktsmessig virkemiddel for å begrense gjeldsproblemene blant folk.

Professor Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI har på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet gjennomført en utredning om gjeldsregister i Norge, som ble overlevert til statsråd Anniken Huitfeldt 1. april 2008.

Bråthen har gjennomført utredningsarbeidet sammen med førsteamanuensis Ole Skalpe og førstelektor Monica Viken ved Handelshøyskolen BI.

Dyrt og lite treffsikkert

- Et gjeldsregister vil måtte bli så omfattende, dyrt og vanskelig å administrere at det nok ikke vil bli realisert. Et slikt register vil også kunne stride mot personverninteresser, konkluderer Tore Bråthen.

Et gjeldsregister er tenkt å være en oppdatert og landsdekkende oversikt over myndige privatpersoners lån.

- Skal et gjeldsregister kunne fungere effektivt, må det være pålitelig tilgjengelig for dem som trenger informasjon om gjeldsforhold. Jo mer gjeld som ikke er registrert, desto mindre troverdighet får gjeldsregisteret, skriver BI-forskerne i sin utredning.

Det vil bli svært kostbart å oppdatere og kvalitetssikre opplysningene som meldes inn til registeret i tillegg til alminnelig drift og vedlikehold, samt sikre nødvendig innsynsrett og varslingsplikt.

Gjeldsregister kan gi utlånsvekst

For finansinstitusjonene vil et gjeldsregister være et nyttig verktøy som vil gjøre kredittvurderingen enklere og mer effektiv. Det vil dermed kunne bidra til å redusere selskapenes forretningsrisiko.

Paradoksalt nok, vil det kunne føre til større mangfold og en oppblomstring av nye typer usikrede forbrukslån.

- Det kan bety at flere personer tar opp lån, advarer Tore Bråthen.

Han mener det er negativt i forhold til den sosialpolitiske målsettingen som er utgangspunktet for et gjeldsregister.

- Jeg tviler på om et gjeldsregister er treffsikkert i forhold til å redusere antall gjeldsslaver, sier han.

"BI-professor Tore Bråthen har ledet en utredning som har vurdert opprettelsen av et gjeldsregister i Norge."

Forskerne mener markedet for forbrukslån i dag er en liten, men lønnsom del av utlånsmarkedet. Mislighold og tapsavsetninger er i dag lave, viser utredningen.

- Men gjeldsproblemene er selvfølgelig viktig for dem som rammes, understreker Bråthen.

Kan stride mot personvernet

BI-forskerne understreker i sin utredning at et gjeldsregister vil være problematisk i forhold til personvershensyn som innsyn og diskresjon og fullstendighet.

- Det er også en fare for at opplysningene i gjeldsregisteret kan misbrukes, advarer Bråthen.

Han stiller også spørsmål ved om den enkeltes behov for kontroll med registrert infomasjon kan ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Referanse:

Bråthen, Tore, Skalpe, Ole og Viken, Monica (2008): Utredning om gjeldsregister i Norge. Gjennomført på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.

Powered by Labrador CMS