Rundt planeten Jupiter suser månen Io. Den er omtrent like stor som vår egen måne. Men overflata er helt annerledes.

Hele Io er full av vulkaner!

De spyr ut gass og lava. Månen har så mye vulkansk aktivitet at overflaten skiftes ut raskere enn på noen annen klode vi kjenner.

Forskere har lenge tenkt at det er lava og vulkaner som har lagd alt vi ser på denne månen.

Men vent!

Da romsonden Galileo fotograferte Io for noen år siden, dukket det opp noen rare striper på overflaten. De ligner jo mistenkelig på sanddyner!

Jupiters måne Io

• Kjempeplaneten Jupiter har mange måner. Io er den tredje største.
• Den ble oppdaget i 1610 av den berømte vitenskapsmannen Galileo Galilei. Galilei oppdaget også tre andre store måner rundt Jupiter, nemlig Europa, Ganymedes og Callisto.
• Io går i bane nær Jupiter. Tyngdekraften fra Jupiter trekker så hardt i Io at det blir en tidebølge i selve bakken. Slik blir stoffene i månen blir knadd mot hverandre, så hardt at de blir varme. Varmen smelter deler av innsiden av månen.
• Dette gjør at det er masse vulkansk aktivitet på Io. Vulkanene på Io spyr ut lava og gasser som inneholder det gule stoffet svovel. Derfor er månen gulaktig.
• Romsonden Galileo sirklet rundt Jupiter mellom 1995 og 2003. Den gjorde mange målinger og tok bilder av både Io og de andre månene.

Bildet er tatt av NASA. Det viser månen Io foran kjempeplaneten Jupiter.

For tynn atmosfære

Forskerne har kalt dem for åser. Hvorfor ikke sanddyner?

Det er vinden som skaper sanddynene på jorda og andre planeter. Men atmosfæren på Io er ikke tykk nok til at vindene klarer å flytte på sandkornene.

Derfor har forskerne rett og slett trodd at det var umulig å lage sanddyner på Io.

Men nå mener noen forskere at stripene likevel kan være digre dunger av sand.

Is og ild

Ios vulkaner er glovarme. Men resten av overflaten er iskald! Gjennomsnittstemperaturen på overflaten er rundt minus 130 grader. Det finnes mange frosne stoffer i bakken.

Når varm lava treffer den kalde bakken, fordamper frosne stoffer rett til gass. Bakken blåser altså ut skyer av gass. Og de kan flytte sandkorn!

Forskerne har beregnet at slik gass fra bakken kan ha lagd sanddyner.

Det er altså mulig. Men vi vet ikke sikkert. Kanskje får vi bedre svar i framtida hvis nye romsonder skaffer enda bedre målinger og bilder fra månen der ute.