Materialet stammer fra 1400- og 1500-tallet og kom fra hele Vest-Europa. Brevene, som teller flere tusen, har form av søknader om dispensasjon fra religiøse plikter og ønsker om tilgivelse for mindre forseelser. I tillegg skildrer de handlinger av mer grufull art.

Drap og incest

Brevene som Jørgensen har fått tilgang til inneholder nemlig også dramatiske beretninger om drap og incest, og ett av de omkring 150 brevene som kom fra Norge viser at paven også tilga et prestedrap som fant sted i Bjørgvin i 1468.

- Brevene supplerer det bildet vi har hatt av pavemakten som en felleseuropeisk kirkemyndighet. Den viser at det var en streng lovgivning på en del felt, men selv om de hadde et strikt system, så var det balansert mot en liberal tilgivelsespraksis.

Jørgensen, som er professor ved Senter for middelalderstudier ved Universitetet i Bergen (UiB), er del av et nettverk med forskere fra 12 land som jobber med disse brevene. Han sier at funnene også kan si noe om hvilken innflytelse kirken hadde i alle deler av Europa i middelalderen.

Kontroll med de geistlige

- Den katolske kirken var en slags datidens EU som vedtok lover og regler som de regionale kirkemyndighetene måtte følge. Gjennom disse brevene hadde paven en viss kontroll med hva geistligheten foretok seg rundt omkring i Europa, sier Jørgensen, og legger til at dette gir mer innsikt i hvordan Norge fremstod i middelalderen.

- Stort sett viser dette at Norge var en integrert del av en felleseuropeisk ideologi. Om du bodde i Stjørdal eller Napoli så var du influert av en felleseuropeisk kultur. Mange nordmenn var bereiste og hadde vært på pilegrimsreiser, noe som gjorde at påvirkningen utenfra var betydelig. Pavekirkens tro og praksis var et lim.