Ved å teste personlighet over tid kan forskere se noen trender for hvordan vi endrer oss med alderen. (Foto: Mandy Godbehear / Shutterstock / NTB scanpix)
Ved å teste personlighet over tid kan forskere se noen trender for hvordan vi endrer oss med alderen. (Foto: Mandy Godbehear / Shutterstock / NTB scanpix)

Aldersforskere om personlighet: - Man blir tryggere, mer omtenksom, mer tolerant, og mindre oppfarende og hissig med alderen

Statistikken taler for at tenåringer er lite vennlige, og at eldre egentlig ikke er så gretne som man kanskje skulle tro.

Published

Den 5. september var den kjente personlighetsforskeren Oliver John på besøk i Oslo. Professoren ved UC Berkeley holdt forelesning ved UiO om hvordan man kan beskrive personlighet, og hvordan den gjerne endrer seg gjennom livet.

Etter hvert er det kommet mange studier som måler personlighet over lang tid. Det er viktig å understreke at ikke alle mennesker endrer seg ikke på samme måte, men forskere ha funnet noen nokså tydelige trender.

Aldersforsker Per Erik Solem ved OsloMet sier at undersøkelser viser at de fleste endrer seg på et vis.

– Vi har spurt 70-åringer om de har forandra seg siden de var 20. Først sier nesten alle at de føler seg som akkurat samme person. Men når vi spør om konkrete egenskaper, sier stort sett alle at har forandra seg likevel på minst en egenskap.

Deler personlighetstrekk inn i fem kategorier

Oliver John er en av opphavspersonene bak den mest brukte modellen for å beskrive personlighet, femfaktormodellen.

Her sammenfattes personlighetstrekk i fem brede kategorier:

  • Åpenhet for erfaring
  • Planmessighet
  • Ekstroversjon
  • Medmenneskelighet
  • Nevrotisisme

Når forskere skal måle personlighet bruker de ofte femfaktormodellen. Det foregår ved at forsøkspersonen må svare på en rekke spørsmål som plasserer dem på de fem forskjellige skalaene.

Kanskje er du veldig flink til å planlegge og få ting gjort, men ofte nervøs og redd for å feile. Det vil isåfall speiles i hvor du havner på de forskjellige skalaene.

Hvor mye forandrer du deg på femti år?

Nylig har forskere fra Houston University gått igjennom en svær database med personlighetsdata. Omtrent 1800 amerikanske ungdommer på rundt 16 år tok en personlighetstest i 1960, deretter tok de en ny test 50 år senere. Hvor mye hadde de endret seg?

Undersøkelsene viste at personlighetstrekk er nokså stabile. En person på 16 år som er mer ekstrovert enn mange andre, vil fremdeles være mer ekstrovert enn andre etter 50 år.

Men, likevel skjedde det en tydelig endring hos de fleste. De ble mer vennlige, samvittighetsfulle og emosjonelt stabile.

Per Erik Solem sier at dette er stemmer godt overens med tidligere undersøkelser.

– Hovedtrekket er at man ser en økende grad av det vi kaller emosjonell modenhet. Man blir tryggere, mer omtenksom, mer tolerant, og mindre oppfarende og hissig med alderen, sier Solem til forskning.no.

Da høres det jo ikke så verst ut å bli eldre.

Forventninger endrer oss

Selv om man er en slabbedask som nittenåring så kan det lett endre seg. På forelesningen ved UiO snakket Oliver John om hvordan de fleste skjerper seg og blir mer planmessige.

– Når vi begynner på høyskole eller jobb etter videregående så må man må stille opp på ting uten at noen maser på deg. Du må levere inn arbeider til fristen for å unngå å bli kastet ut av studiet eller jobben. Velkommen til den virkelige verden.

– Og så, når jeg fikk mitt første barn så var jeg ikke klar over at jeg signerte en kontrakt om å stå opp før klokken sju de neste 18 årene av mitt liv, fortalte John.

De ulike rollene vi får gjennom livet setter krav til oss og gjør at vi faktisk må endre personligheten vår og bli mer samvittighetsfulle.

Kjønnsforskjellene er imidlertid tydelige. Jentene er mer planmessige fra begynnelsen og dette øker med alderen. Mens guttene henger langt etter i tenårene og i begynnelsen av 20 åra, og tar aldri kvinnene helt igjen.

- Jeg er like nysgjerrig i dag som da jeg var ung, sier Oliver John. (Foto: Elise Kjørstad)
- Jeg er like nysgjerrig i dag som da jeg var ung, sier Oliver John. (Foto: Elise Kjørstad)

- Glad jeg ikke er lærer

John la også fram vitenskapelig bevis for at tenåringer kan være vanskelige å ha i hus. Statistikk viser at personlighetstrekk som går under kategorien vennlighet dropper voldsomt fra 10 årsalderen, og kryper ikke oppover før i 20 års- alderen.

– Barn er egentlig ganske hyggelige, spesielt før de kan snakke. Men etter hvert så kommer tenårene. Jeg har vært gjennom dette en gang, og jeg må gjennom det en gang til. Når barna blir tenåringer så mister de tilsynelatende all empatien for foreldrene. Alle de koselige tankene de hadde om oss forsvinner, sa John.

– Jeg visste ikke dette. Men nå er jeg glad for at jeg ikke ble lærer. Jeg er glad jeg isteden foreleser for folk her, som har kommet ut av denne dumpa, sa John spøkefullt.

Videre viser statistikken at graden av vennlighet fortsetter å øke med alderen. Så klart går enkelte i motsatt retning men i det store bildet peker pilen oppover.

Jenter mer nevrotiske

Tenåringer blir ikke bare mindre greie, de blir også mer nevrotiske. Spesielt jentene. John ser dette i sammenheng med at mange unge jenter rapporterer om psykiske problemer. Det er ingen forskjell mellom kjønnene rundt tiårsalderen. Men utover tenårene ser man et stort oppsving i bekymring hos jenter.

John tror det både har biologiske og sosiale forklaringer.

– Biologisk sett gir det mening at jenter er mer bekymra enn gutter i en alder hvor det kan hende de skal ha ansvar for små barn. Samtidig så viser noen studier at forskjellene er mindre i samfunn hvor jentene er mindre eksponert for utseendepress.

Jentene er statistisk sett aller mest bekymra i første halvdel av 20-årene, men så synker nervøsiteten. Man blir som regel mer følelsesmessig stabil, får mer selvtillit og føler seg sikrere. Det samme gjelder menn, og når man blir 60, så er menn og kvinner omtrent like lite urolige.

Ikke mer negativ med alderen

Linn-Heidi Lunde er spesialist i klinisk aldringspsykologi og har skrevet boka «Myter om aldring – et psykologisk perspektiv».

Hun sier at det er flere myter om det å bli eldre som ikke stemmer helt overens med forskningen.

– En av mytene om eldre handler om at de er mindre åpne for nye ting. Det ser man på måten de blir behandlet i arbeidslivet.

– Mange tenker også at eldre blir mer følelsesmessig ustabile og negative med alderen. Men her sier forskningen noe helt annet. Studier basert på femfaktormodellen viser at man blir mindre nevrotisk med alderen, og at det blir mindre av de negative følelsene, sier Lunde til forskning.no.

Lunde mener at en rimelig forklaring på dette er at man ser mer gjennom fingrene og økonomiserer mer med følelsene.

- Man har vært ute en vinternatt før og har fokus på det som er bra for en og mindre på det som ikke kan gjøres noe med. Det som bare øker stressnivået.

Noen endrer seg mye, grunnen til det kan være store hendelser i livet som setter spor.

- En grunn til at man endrer seg mye kan være fordi man opplever kriser i livet eller hendelser som har stor påvirkning. Det å gå i psykologisk behandling kan også kan bidra til endring av personlighet, sier Lunde.

Bitter?

Men hva med bitterheten? Kommer den snikende med alderen? For noen gjør den det, ifølg aldersforsker Per Erik Solem ved OsloMet

– De fleste eldre blir ikke gretne og inneslutta. Noen blir det. Personlighet er i noen grad genetisk bestemt men endres av livshendelser. Det har også mye å si hvordan du forholder deg til det som skjer i løpet av livet, sier Solem.

– Hvis du har hatt et vanskelig liv og føler deg tilsidesatt og verdiløs, så er det ikke rart om du blir gretten. Hvis man i tillegg får mindre krefter, og blir redusert intellektuelt, er det fare for å reagere mer med depresjon, grettenhet og fortvilelse enn med pågangsmot. Men de fleste tilpasser seg likevel godt til livet i eldre år.

Han legger til at de fleste studier som måler personlighet over tid stopper på et tidspunkt. Det er vanlig at man henter inn de siste tallene i 60 - eller i 70-årene.

Evig nysgjerrig

Forskningen finner ikke at folk blir spesielt mindre åpne og nysgjerrige med alderen. Men er det ikke slik at man som regel blir mer "trangsynt" med alderen?

Oliver John sier at det ikke ser ut til å være slik. Åpenhet innebærer flere trekk som å være intellektuelt nysgjerrig, interessert i kultur og samfunn, og ha en utforskende og åpen holdning.

– Jeg er like nysgjerrig nå som da jeg var ung. En kollega av meg sa at, er du først åpen så kan du ikke stenge igjen. Kanskje må det skje noe alvorlig i livet for at man slutter å være åpen? sier John til forskning.no.

Det er likevel en side av åpenheten som synker med alderen, sier han: eventyrlysten.

– Hvis noen spurte meg når jeg var 20 om jeg ville reise rundt med et sirkus, så kan det være jeg hadde sagt ja. Det hadde jeg ikke sagt ja til i slutten av trettiårene, sier John.

Stabil og i forandring

Personligheten er både stabil og foranderlig på samme tid.

– En av fire vil forandre seg temmelig mye fra de er 20 til de er 40, sa John til forsamlingen ved UiO.

– Det å finne sin livspartner når man er 20 er altså en ganske stor risiko å ta, så jeg vil råde dere til å gifte dere når dere er 40, sa han til humring i salen.

– Hvor stabil kan man si at personligheten er?

– La oss si at du er sjenert og liker å være for deg selv, da er det lite sannsynlig at du vil være en flammende ekstrovert om 20 år. Men vi er ikke fastlåst til disse karakteristikkene våre. Tallene viser det tydelig.

– Mange tenker på personlighet som noe som er hugget i stein. Men det er den ikke. Hvis jeg trodde det så ville jeg ikke brukt tiden min på å lære opp mine barn og studenter, sier John.

Referanse:

Rodica Ioana Damian, Marion Spengler, Andreea Sutu, Brent W. Roberts. "Sixteen going on sixty-six: A longitudinal study of personality stability and change across 50 years". Journal of Personality and Social Psychology, 2018; DOI: 10.1037/pspp0000210