Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Dårlige sosiale ferdigheter øker risikoen for angst hos småbarn

Fireåringer som blir utsatt for mobbing eller har ADHD, hemmet atferd eller foreldre med angst, har økt risiko for å få en angstlidelse to år senere.
2.9 2013 05:00


Barn som er sky og for eksempel trekker seg tilbake i sosiale sammenhenger eller er redd for nye ting, er spesielt utsatt for angst.

Gode sosiale ferdigheter ser derimot ut til å beskytte mot angst.

– Vår studie undersøker for første gang risikofaktorer og beskyttende faktorer for framtidige angstlidelser blant vanlige førskolebarn.

– Det er mye lettere å forebygge enn å behandle slike lidelser, og resultatene gir noen hint om hva som kan gjøres, sier Lars Wichstrøm, professor ved Psykologisk institutt ved NTNU, som har ledet studien.

Sky barn spesielt utsatt

I studien gjennomførte foreldre til rundt 1000 fireåringer i Trondheim, født i 2003 og 2004, først et diagnostisk intervju. Deretter ble foreldre og barn testet og observert ved universitet. To år senere ble foreldre og barn testet og observert på nytt.

Både forhold hos barnet selv og hos foreldrene, eller trekk knyttet til barnets samspill med omgivelser og venner, pekte seg ut som mulige årsaker til angst.

– Barn med såkalt hemmet atferd, som er sky og for eksempel trekker seg tilbake i sosiale sammenhenger eller er redd for nye ting, er spesielt utsatt.

– Det samme gjelder barn med dårlige sosiale ferdigheter, slik som å ha vansker med å dele eller å buse inn i andres lek, eller barn med ADHD, forteller Wichstrøm.

Det å ha foreldre som er overbeskyttende eller selv har angst, ser også ut til å øke risikoen. Å bli mobbet eller plaget er også en risikofaktor for framtidige angstlidelser.

Redd for slanger og troll

– Alle disse faktorene spilte like stor rolle for den framtidige risikoen for angst. Vi undersøkte også andre faktorer som viste seg ikke å spille noen rolle, som oppdragerstil, tilknytning mellom foreldre og barn, skilsmisse og barnets kjønn, sier Wichstrøm.

7,5 prosent av fireåringene i studien fikk en angstdiagnose, mens det samme gjaldt for 8,2 prosent av seksåringene.

– Det er ikke uvanlig at barn får angstlidelser allerede i barnehagen eller de første årene på skolen.

– Små barns angster er imidlertid annerledes enn eldre barns, og det kan være andre faktorer som utløser deres angst. Derfor er det viktig å forske også på denne aldersgruppen, påpeker Wichstrøm.

De fleste barna hadde spesifikke fobier, som frykt for mørket, troll eller insekter.

Nest vanligst var generalisert angst, som blant annet innebærer at man bekymrer seg for mange ting på en gang, selv når det ikke er noen spesiell grunn til å bekymre seg. Deretter fulgte sosial fobi og separasjonsangst.

Angsten forsvant


Lars Wichstrøm forsker på psykiske problemer hos barn.

Forskerne har også undersøkt om det å ha angst når man er fire år, øker risikoen for å ha angst når man er seks år.

Svaret de fikk var et klart nei. Det viste seg tvert imot at nesten alle fireåringene hadde vokst av seg angsten til de begynte i førsteklasse.

– Angst ser ut til å være en av lidelsene som peker seg ut med ganske lav stabilitet. Våre funn tyder på at angst hos fireåringer går over, i alle fall på de fleste områder og spesielt hvis de er redd for spesifikke ting, sier Wichstrøm.

– Hvordan stabiliteten i angst er senere i livet ønsker vi å studere ved å følge disse barna over flere år, fortsetter han.

Blant dem som fikk en angstdiagnose da de var seks år, hadde altså nesten ingen hatt angst to år tidligere.

– Angst er noe som ofte utvikler seg over tid og som sniker seg på gjennom at ulike risikofaktorer gradvis får en effekt, forklarer Wichstrøm.

Forebygging i barnehagen

Forskeren mener resultatene kan gi en pekepinn på hvordan man kan gå fram for å forhindre angst hos små barn.

– Allerede i barnehagen bør man ha en strategi for hvordan man skal hanskes med plaging og mobbing. Flere barnehager har også satt i gang en rekke forebyggende tiltak spesielt rettet mot å øke sosial kompetanse, og mye tyder på at det kan være en bra vei å gå.

– Å behandle ADHD hos barna og angst hos foreldrene kan også redusere risikoen, mener Wichstrøm.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Psykisk helse

Forskningsrådets program for Psykisk helse skal bidra til utvikling av kunnskap om psykisk helse med sikte å fremme den psykiske helsen i befolkningen

Annonse

Annonse