– Vi trenger kunnskap om alvorlige trusler mot samfunnssikkerheten. Enten et gjelder alvorlige naturhendelser, globale helsetrusler, svikt i energi- eller matforsyning, terrorisme og sabotasje. (Foto: Tore Meek / NTB scanpix)
– Vi trenger kunnskap om alvorlige trusler mot samfunnssikkerheten. Enten et gjelder alvorlige naturhendelser, globale helsetrusler, svikt i energi- eller matforsyning, terrorisme og sabotasje. (Foto: Tore Meek / NTB scanpix)

Regjeringen vil ha mer kunnskap om hvordan vi kan få et tryggere Norge

Iselin Nybø mener det er for mye skepsis mot forskning her i landet. Det vil hun møte med mer forskning.

Published

Da hun presenterte en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning i dag, la Iselin Nybø, minister for forskning og høyere utdanning, fram et en helt ny prioritering i denne planen: «Samfunnssikkerhet og samhørighet i en global verden».

Hun begrunner den slik:

– Verden har utviklet seg. Vi har som ambisjon å skape et trygt Norge der alle er inkludert. For å lykkes med det trenger vi kunnskap om hva som skaper trygge og velfungerende samfunn.

Demokratiet er under press

Vi lever i en tid der demokratier er under press, mener ministeren.

Vitenskap og kunnskap har blitt til et spørsmål om tro.

Iselin Nybø

– Vi ser en skepsis mot vitenskap her i Norge. Den sunne skepsisen til de etablerte sannhetene har blitt til noe annet. Vitenskap og kunnskap har blitt til et spørsmål om tro. Altfor mange får seg til å si at de ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. «Fake news» har allerede forsterket den kløften som er mellom etablert media, politikere og store grupper av befolkningen. Det gjør det viktigere enn noen gang med autorativ kunnskap som kommer gjennom forskning, sa hun.

Både den teknologiske utviklingen, den økonomiske utviklingen og migrasjon kan øke risikoen for at samfunnets bærekraft kan svekkes, mener Nybø.

– Vi trenger derfor kunnskap om alvorlige trusler mot samfunnssikkerheten. Enten et gjelder alvorlige naturhendelser, globale helsetrusler, svikt i energi- eller matforsyning, terrorisme og sabotasje.

Regjeringen vil styrke forskningsinnsatsen om potensielt negative effekter og sårbarhet som følge av digitalisering. Vi vil prioritere forskning om hvordan vi kan sikre oss både mot menneskeskapte og ikke menneskeskapte trusler. Og vi vil styrke forskningen om de sosiale og kulturelle endringer som følge av den raske teknologiske utviklingen.

– En god langtidsplan

Regjeringen vektlegger opptrapping av midler til tre felter i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning:

Teknologi, forskning og utvikling rundt fornyelse og omstilling i næringslivet samt kvalitet i høyere utdanning.

Totalt skal det kanaliseres 1,5 milliarder til disse opptrappingsplanene de neste fire årene, og 481 millioner er foreslått brukt over statsbudsjettet for 2019.

De andre prioriterte områdene i langtidsplanen er: Hav, klima, miljø og miljøvennlig energi, fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester og muliggjørende og industrielle teknologier.

– Det er en god langtidsplan for forskning, sier Anders Hanneborg. Han er områdedirektør for Vitenskap og forskningssystemer i Norges forskningsråd.

Han mener at det legges opp til en solid forpliktelse for opptrapping på en rekke viktige områder.

– Det er vi veldig fornøyd med, sier han.

Men pengene følger ikke med...

Han mener også at den nye satsingen i langtidsplanen på samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden er bra. Den handler mye om IKT og samfunnssikkerhet, men om mye mer, sier han.

– Den handler også om de «mykere» dimensjonene som migrasjon, integrering, samhørighet osv.

– Dette er bra, men pengene er ikke dominerende på dette området foreløpig. Og vi hadde nok ønsket at humaniorameldingen hadde vært fulgt tettere opp på dette området, sier han.

Stortingsmeldingen om humaniora ble lagt fram i 2017. Den drøfter hvordan samfunnspotensialet i de humanistiske fagene kan utløses i møtet med vår tids store spørsmål.

Flere departementer bryr seg om forskning

Rett før valget i 2017 trillet Forskningsrådet terning over regjeringens og departementenes innsats for forskningen.

Det gjorde Forskningsrådet for å prøve å synliggjøre for folk at alle ministrene er forskningsministre på sitt felt. Og at noen tar jobben mer alvorlig enn andre.

Det langt fra alle er klar over om forskning i det spesielle landet Norge, er nemlig at de offentlige pengene forskerne kan forske for her hos oss ikke kommer fra regjeringen. De kommer først og fremst fra departementene. Og de kommer i stor grad etter den enkelte statsråds og hennes byråkraters forgodtbefinnende.

Anders Hanneborg mener at langtidsplanen for forskning har fått flere statsråder til å bry seg om forskning.

– Det som også er viktig og bra med det som er lagt fram i den nye reviderte langtidsplanen som ble lagt fram i dag, er at det ser ut til at det har blitt et bredere engasjement fra de enkelte sektordepartementer når det gjelder forskning, mener Hanneborg.