Tidlige tegn på ytterligere smelting

Forskere på tokt i Framstredet observerer mye mindre is i Polhavet, og frykter ytterligere reduksjon av havisen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Isutbredelsen i Arktis er betydelig redusert de siste 30 år, både om sommeren og vinteren.

Et pågående forskningstokt med KV Svalbard langs Grønlandskysten og i Framstredet skal gi forskerne svar på hvorfor polisen smelter.

KV Svalbard på tokt til Framstredet. (Foto: Edmond Hansen/Norsk Polarinstitutt)

På flygningene i området ser forskerne nesten utelukkende ettårsis. Dette er is som ble dannet etter at den rekordlave utbredelsen av isdekket i 2007 fant sted, og som nå driver ut av Polhavet gjennom Framstredet.

Det store spørsmålet årets toktdeltagere stiller seg, er hvordan issituasjonen vil se ut senere i år.

Varmere hav

- Klimasystemet er svært komplisert, og det er mange faktorer som spiller inn. Men jeg tror ikke at vi har sett bunnen av kurven når det gjelder reduksjonen av havis, sier toktleder og forsker Edmond Hansen fra Norsk Polarinstitutt.

Resultater fra et tilsvarende tokt inne i selve Polhavet høsten 2007 viser at de øvre lagene ble varmet opp i de områdene der isen var forsvunnet.

- Det medfører igjen at det tar lengre tid før ny is kan fryse til. Så selv om det fryser til i løpet av høsten, får vi totalt sett mindre is. Neste sommer gjentar dette seg, og denne spiralen vil bli forsterket ettersom havet blir varmere og varmere, forklarer Hansen.

Stort geografisk område

Toktet er et av de største norske bidragene til datainnsamlingen i Arktis under Det internasjonale polaråret. I seks uker samler 21 forskere informasjon om isen, havet og organismer som lever i det. 

De måler faktorer som istykkelse, snøtykkelse og hvor mye solenergi isen i Framstredet reflekterer, og de får et innblikk i hvordan isen inne i selve Polhavet endrer seg etter hvert som den smelter.

Forskerne samler data med utstyr på isen og fra stasjoner etablert på drivisen. Ved hjelp av helikopter dekker de et mye større geografisk område enn skipet alene klarer. 

De flyr ut til utvalgte målepunkter, lander på isen og foretar målinger på isen og i vannet.

Unike målinger

Istykkelse blir målt ved hjelp av et elektronisk instrument (EM-bird) som kan samle inn data over linjer med flere 100 km lengde. (Foto: Rudi Caeyers)

Underveis i toktet måles det også istykkelse fra helikopter med et elektromagnetisk instrument.

På denne måten samles det inn istykkelsesdata over linjer med flere 100 km lengde.

Dataene blir senere også koblet til satellittbildeinformasjon.

- Med kombinasjonen av moderne istykkelsesmålinger og isutbredelsesovervåkning fra satellitt og fartøy har vi muligheten å vurdere tilstanden av havisen i Framstredet med veldig høy romslig oppløsning og nøyaktighet, sier havisforsker Sebastian Gerland ved Norsk Polarinstitutt.

Nøkkelområde 

Hovedmålet med toktet er å innhente data innenfor havisfysikk, oseanografi og marin biologi fra Øst-Grønlandsstrømmen på vestsiden av Framstredet og sørover langs sokkelskråningen langs Nordøst-Grønland.

Området regnes som svært interessant for klimaforskere.

- Nesten all isen i Polhavet ender etter hvert opp her. De ismålingene som utføres i dette området er dermed representative for store deler av Arktis. Det samme gjelder for oseanografien og marinbiologien, sier Edmond Hansen.

Klimautviklingen i Arktis 

Toktleder og forsker Edmond Hansen fra Norsk Polarinstitutt. (Foto: Rudi Caeyers)

Framstredet er den eneste dyphavspassasjen mellom Polhavet og de subpolare havområdene.

- Våre målinger utført i Øst-Grønlandsstrømmen forteller oss derfor mye om den marine klimautviklingen i Arktis, sier Hansen.

Internasjonalt arbeid

Toktet er en del av polarårprosjektet IAOOS-Norway, og et samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt, Norges Fiskerihøgskole og Kystvakten.

I tillegg deltar forskere fra forskjellige samarbeidende institusjoner i Norge og utlandet.

IAOOS-Norway er et samarbeid mellom Meteorologisk Institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges Fiskerihøgskole, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Universitetsstudiene på Svalbard. 

Les mer om prosjektet: 

IAOOS Norway

Powered by Labrador CMS