Selv om snøen fortsatt ligger dyp mange steder i fjellet, våres det også her. Plantene på rabbene venter på at frosten skal slippe taket så de kan komme i gang med sommerens gjøremål. Foto: Siri Lie Olsen / NINA.

Fjellvettreglene – også for planter?

Snøen ligger fremdeles dyp i fjellet. Men under snøen har plantene gjort seg klare for vår. Noen av dem har planlagt denne våren i årevis.

Var du på fjellet i påsken? Med årets knallvær var det sikkert en flott opplevelse: sol, blå himmel og snø under skiene.

Kanskje tok du en rast på en rabbe som stakk opp av snøen, og nøt en appelsin eller en kvikklunsj mens du kastet et blikk på fjellvettreglene på innsiden av kvikklunsjpapiret?

Da husker du kanskje fjellvettregel nummer 1: Planlegg turen og meld fra hvor du går. De som virkelig tar planleggingen alvorlig, er fjellplantene. Selv om snøen fremdeles ligger dyp mange steder i fjellet, er plantene allerede klare for vår. Noen av dem har planlagt årets vår for flere år siden.

Fjellplantene må takle tøffe forhold: kulde, vind, skrinn jord – og ikke minst en kort vekstsesong. I fjellet kommer snøen tidlig om høsten og blir liggende lenge utover våren og sommeren.

Det er fint for oss som liker å gå på ski i påsken, men det betyr også at plantene har veldig kort tid til å vokse, blomstre og sette frø. Alt må skje i løpet av noen få hektiske måneder midt på sommeren. For å rekke alt de skal gjøre i løpet av sommeren, stiller fjellplantene godt forberedt.

Fjellets superplanlegger

De aller flinkeste planleggerne blant fjellplantene laget årets blomsterknopper allerede for 2-3 år siden. Dermed kan de starte blomstringen med det samme snøen går og har hele sommeren på seg til å sørge for at frøene modner før vinteren kommer. Issoleie er en slik plante. Den vokser i snøleier høyt til fjells hvor snøen ikke smelter før langt ut i juli. Men så snart snøen er borte, tar det bare 2-3 uker før issoleias prefabrikerte knopper begynner å blomstre. Deretter går det slag i slag: blomstringen varer en ukes tid, og hvis blomsten har blitt bestøvet, tar det bare 4-5 uker før frøene er modne. Dermed klarer issoleia å presse inn alle sommerens gjøremål på snaue to måneder. Det er ikke uten grunn at dette er en av fjellplantene som vokser aller høyest til fjells.

Issoleie klarer med nitidig planlegging og en voldsom effektivitet å presse inn alle sommerens gjøremål på bare snaue to måneder. Foto: Siri Lie Olsen / NINA.

Latsabbene har en annen strategi

I motsetning til den effektive issoleia finnes det en del mindre strukturerte planter som har en helt annen strategi. De gidder ikke å sette i gang med det samme snøen går, men tar seg god tid før de blomstrer. Fjellføllblom er en av dem. Selv om bladene dukker opp allerede en uke etter snøsmelting, tar det en hel måned før blomstene springer ut. Resultatet er at fjellføllblom ikke blomstrer før langt utpå sommeren, og den overlever ikke på steder med veldig kort vekstsesong.

For arter som issoleie er det helt nødvendig å starte tidlig om våren for å rekke alt i løpet av den korte snøfrie perioden. Men å blomstre tidlig har også en stor ulempe: plantene risikerer at blomstene ødelegges av frost og snø fordi vinteren ikke helt har sluppet taket. For arter som fjellføllblom, som tar seg god tid før blomstring, er risikoen for frostskadde blomster liten. De står derimot i fare for at snøen kommer før frøene er modne. Hvilken strategi som lønner seg mest, er avhengig av været. I år med mye vårfrost vil kanskje fjellfølblommen lykkes best, mens i år med tidlig snøfall om høsten vil vårblomstrende arter ha en fordel.

Denne fjellføllblommen tok seg vann over hodet. Det ble neppe produsert modne frø dette året. Foto: Siri Lie Olsen.

Tenkte du på fjellplantene der du suste forbi på påskeskitur? De venter tålmodig under snøen der du passerte med rød anorakk og sekk på ryggen. Issoleia følger fjellvettregel nummer 1 til punkt og prikke, selv om uventet frost kan spolere planene. Fjellføllblom er mer som Severin Suveren og satser på at det går bra, selv med minimal planlegging. Om en eller begge har flaks eller uflaks i år, gjenstår å se.

Powered by Labrador CMS