Situasjonen er ikke så nedslående som mange skal ha det til når det gjelder nordmenns holdninger, kunnskap, tillit og interesse for teknologi og vitenskap. Rekrutteringen er derimot katastrofal.
Det gjelder både i Norge og andre rike land. Fagene sliter, men problemet er altså mer begrenset enn mange tror.
- I hovedsak har folk i Norge et godt, men slett ikke ukritisk, forhold til forskning, vitenskap og teknologi, sier professor i realfagsdidaktikk ved Universitetet i Oslo, Svein Sjøberg.
Fra Eurobarometerstudien (2005) har han hentet ut informasjon om voksnes holdninger i 32 europeiske land.
Resultatene er sammenlignet med data fra ROSE-prosjektet, (the Relevance of Science Education) som innhenter data fra 15-åringer i over 40 land i hele verden.
Holdninger og forestillinger
På oppdrag fra Norges forskningsråd har Sjøberg spesielt tatt for seg nordmenns holdninger til og forestillinger om vitenskap og teknologi. Han har sett på variasjoner med alder, kjønn, over tid og etter spesielle avvik fra andre land.
- En del påstander når det gjelder befolkningens holdninger til teknologi og vitenskap møter vi i samfunnsdebatten gang på gang, uten at de er spesielt godt dokumentert, sier Sjøberg og ramser opp.
Påstand: Folk er misfornøyd med konsekvensene av vitenskap og teknologi.
Galt. Nordmenn har sterk tro på at vitenskapen skal løse mange problemer vi står overfor, og ser flere positive enn negative sider ved vitenskap.
De uttrykker støtte til grunnforskning og er i stor grad enige i utsagn som: “Myndighetene bør støtte allmenn vitenskapelig forskning, selv om det ikke medfører noen umiddelbar gevinst”.
Påstand: Folk har ikke tillit til forskning og forskere.
Galt. Folk i Norge har svært stor tillit til forskere ved universiteter enn hva tilfelle er i andre land, men langt mindre tillit til industrien og dens forskere. Spesielt for Norge er også en sterk tillit til miljøvernorganisasjoner. Nordmenn mener at politikerne bør lytte mer til hva forskerne har å fortelle.
Påstand: Folk forstår ikke betydningen av vitenskap og teknologi for samfunnet.
Galt. Ett eksempel som kan hentes fra undersøkelsene er at det uttrykkes sterk støtte til utsagnet: “De unges interesse for vitenskap er avgjørende for vår framtidige velstand”.
Påstand: Kunnskapsnivået innen naturvitenskapelige emner er dårlig.
Galt. Kunnskapsnivået, målt med enkle faktaspørsmål, er nokså høyt sammenlignet med andre land, og det har økt de siste årene. Menn har atskillig høyere kunnskapsnivå enn kvinner innen naturfag og teknologi. Unntaket er aldersgruppen 15-24 år, der menn synes å ha lavt kunnskapsnivå sammenlignet med de høyere aldersgruppene og der nivået for kvinner og menn er ganske likt.
Nordmenn skiller også ganske bra mellom hva som er vitenskap og hva som ikke er det, for eksempel astrologi og horoskoper.
Påstand: Folks interesse for vitenskap og teknologi er fallende.
Annonse
Galt. Folk følger med på populærvitenskapelige tv-programmer, og leser om vitenskap og nye oppdagelser i aviser og tidsskrifter. Vi oppsøker oftere bibliotek, vitensenter, akvarier og lignende enn folk i de fleste andre europeiske land.
Påstand: For få velger utdannelse og karriere innen vitenskap og teknologi.
Riktig!
- Det er dette som er det virkelige problemet, og det er her utfordringen ligger, sier professor Sjøberg.
Fattige og rike unge
På den ene siden anser både unge og voksne vitenskap og teknologi som svært viktig for samfunnet og for fremtidens velstand.
På den andre siden er det nesten ingen 15-åringer som ønsker å jobbe som forskere eller innen vitenskap og teknologi. ROSE-studien avslører også en klar forskjell mellom unge i fattige og rike land.
Ungdom i fattige land svarer et entydig Ja på utsagnet “Jeg kan tenke meg å bli forsker i naturvitenskap”, mens det er en nesten total avvisning av dette blant ungdom i rikere land.
Mest negative av alle er ungdom i Norge, Sverige, Danmark og Japan. Jenter er mer negative enn gutter.
