Nytte skygger for kvalitet

Vilkårene for å drive kvalifisert pedagogisk forskning i Norge er ikke bra, mener Berit Askling, professor i pedagogikk ved Göteborgs universitet og faglig-administrativ leder for Utbildningsvetenskapliga kommitté ved det svenske Vetenskapsrådet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hun har ledet evalueringen som omfatter 139 vitenskaplige ansatte ved 11 utvalgte forskningsmiljøer ved universiteter og høgskoler. Evalueringen er gjort på oppdrag fra Norges forskningsråd.

- Presset i retning av at forskningen skal være nyttig og at pedagogikkforskerne skal delta aktivt i samfunnsdebatten er stor i Norge. Det kan føre til at vitenskapelig kvalitet og metode kommer i skyggen. Nytteaspektet bidrar trolig også til at den internasjonale publiseringen - med noen få unntak - er lav, sier Askling.

Mange utfordringer

Norsk pedagogikkforskning står overfor mange utfordringer. Mange små miljøer er spredt rundt i hele landet. Innad i disse miljøene er det et mangfold av forskningstradisjoner, teorier og forskningsmetoder.

- Dette er et resultat av at forskerne har stor frihet til selv å velge hva de skal forske på og at forskningsledelse er svakt utviklet, sier Askling, som mener at forskningen bli altfor fragmentert.

Evalueringskomiteen anbefaler en større konsentrasjon av pedagogikkforskningen i Norge.

Virtuelle nettverk

- Forskere som jobber med felles problemstillinger sitter spredt omkring i landet og knyttes kun sammen i virtuelle nettverk. Vi tror det ville vært mye mer fruktbart om de hadde vært fysisk samlet i kortere eller lengre perioder, sier Askling.

Nasjonale forskningsprogrammer har i stor grad vært finansieringskilden til pedagogikkforskerne det siste tiåret. Selv om disse programmene kan ha ført til at flere enkeltforskerne er blitt mindre isolert i små miljøer, er det en risiko for at de også medvirket til å utarme den indre samhørigheten i miljøene, mener komiteen. Det er behov for å etablere sterkere forskergrupper og flere midler til langsiktig grunnleggende forskning.

Fagutvikling

- Målsettingen med denne evalueringen er fagutvikling. Jeg tror denne evalueringsrapporten er et godt redskap for videre arbeid med å utvikle pedagogikkfaget og forskningen, mener Ingebjørg Strøno Sejersted, avdelingssjef i Vitenskapsdivisjonen i Forskningsrådet.

- Evalueringen peker på en rekke utfordringer for norsk forskning som sammenfaller med resultatene fra andre fagevalueringer Forskningsrådet har gjort, sier hun.

Les mer…

Last ned rapporten.

Last ned bakgrunndokumentet.

Powered by Labrador CMS