Vi er i lokalene til Program for læringsforskning i Christiesgaten, der førsteamanuensis Arild Raaheim holder til. I dag er også hans far, professor emeritus Kjell Raaheim, kommet. For å snakke med oss om læring. Det er ikke tilfeldig at vi har invitert både far og sønn til en samtale om dette tema. Begge har lang erfaring fra universitetspedagogisk forskning- og utviklingsarbeid, med interessere både for studenters mestring av studiene og alternative undervisnings-, eksamens- og vurderingsformer.

Det er midt på dagen. Kjell Raaheim er litt sliten. Han har sittet oppe hele natten og evaluert studentoppgaver i psykologi. Inne på sønnens kontor ligger hauger av mapper med oppgaver som skal rettes. Sånn er det å være opptatt av studenters læring. Kjell Raaheim er pensjonert, men bare siden i vår har han rettet 600 essays. I august i år fikk han Kristian Ottosens pris for å ha arbeidet for å forbedre studentenes arbeidssituasjon i over 30 år. “Et hovedfokus for Raaheim har vært å utløse den enkelte students ressurser og tro på seg selv i faglige sammenhenger”, het det i juryens uttalelse.

Ikke rart at Arild Raaheim valgte å følge i sin fars fotspor.

Kastet historie på båten

- Min far har mye ære for at jeg kastet historie på båten og valgte psykologien. Selv om jeg husker at du prøvde å få meg bort fra det, sier han til sin far, som minnes at han mente sosialantropologi måtte være et mer spennende valg for sønnen den gangen.

Men slik ble det ikke. Selv om det ikke alltid vært helt lett å være sønn av far. Som den gangen Arild underviste på Sjøkrigsskolen og Kjell fikk betalingen. Verre var det å føle motstand på fakultetet.

- Jeg var ikke helt stuerein i mange år. Skulle ikke få komme lettere til noe på grunn av min far.

Nå er dette heldigvis et tilbakelagt stadium. I dag står Arild Raaheim trygt på egne bein.

- Folk sier til meg: “Du er flink å forelese, men din sønn er mye bedre”, humrer Kjell.

Fordommer om læring

- Hvilken IQ har din sønn?

Spørsmålet ble stilt Kjell Raaheim da han på 70-tallet ville ha sin sønn inn på en skole i England under et forskningsopphold der.

- Jeg er professor i psykologi med problemløsing som spesiale, men kommer aldri til å teste min sønns IQ, svarte jeg, og marsjerte ut derifra.

Det var helt utelukket å la ham gå på en skole med det utgangspunktet, minnes han.

Selv om Arild Raaheim gir sin far mye ære for en lærerik oppdragelse, har det aldri vært med fokus på karakterer.

- Jeg husker jeg kom hjem med karakterboken en gang i 3. - 4. klasse på barneskolen og hadde fått G i noen fag. Ja, men G står jo for godt det, sa min far oppmuntrende.

Forskningssamarbeid

Siden har far og sønn gjort en rekke forskningssamarbeid sammen som viser at det er liten sammenheng mellom skolekarakterer og prestasjoner ved universitetsstudier. Helt andre faktorer er avgjørende.

Slik Raaheim & Raaheim ser det er menneskets læringspotensiale nær ubegrenset under optimale forhold. Det er ikke få bøker som har kommet ut, med både far og sønns navn på forsiden, som diskuterer dette nærmere. “Læring hos voksne”, “Eksamen - en akademisk hodepine”, er bare noen eksempler.

Menneskets hjerne er svært lite forandret siden steinalderen, den enorme utvikling når det gjelder allmenne, menneskelige prestasjoner må derfor nødvendigvis ha med læringsmulighetene å gjøre, skriver Kjell Raaheim i artikkelen “Hvem egner seg til å studere?”

- Det har alltid eksistert veldig mye fordommer omkring læring, sier Arild Raaheim.

Det kan være sånt som at det finnes enkelte ting jenter ikke kan gjøre. Eller at man må ha hatt veldig gode karakterer på skolen for å kunne studere.

- Mange forventer også at eldre skal huske dårligere, sier Kjell Raaheim, som selv står som et bevis på det motsatte.

Han har med trening lært seg å lese rekordfort. En forutsetning for å komme seg gjennom haugen med oppgaver han skal rette.

- Men det er ikke noe spesielt med meg. Min filosofi har alltid vært at det jeg kan, kan alle andre klare. Det gjelder også omvendt, sier han.

Studentenes menn

Både far og sønn Raaheim er personlig engasjerte i studenters læring og mestring av studiene. En viktig forutsetning for å få til vellykket undervisning.

- Læring har både med motivasjon og selvbilde å gjøre, sier Arild Raaheim, som på midten av 80-tallet klarte å snu 60 prosent stryk til 60 prosent laud blant utenlandske studenter på psykologi grunnfag, kun ved å følge dem tettere opp.

- Jeg har reist mye rundt og snakket med studenter i mange land. Alle har vært helt unisone i at det de ønsket seg var forelesere som formidlet en entusiasme for faget og som brydde seg om dem. Det er det jeg kaller “Nelson-effekten”, sier Kjell Raaheim.

I håndboken “Fra kaos til kunnskap” beskriver han hvordan man på best måte kan drive universitetsundervisning for store grupper. Han sammenligner det med et militært felttog, der “øverstkommanderende” bare kan få utført sin jobb dersom alle ledd “nedover på stigen” har god kontakt med hverandre. “Nelson-effekten” er et uttrykk han bruker for å beskrive den undervisningsmessige gevinst dette vil gi. Admiral Nelson var nemlig berømt for sin evne til å få mannskapene til å yte sitt aller beste, fordi han signaliserte til dem et ønske om å kjenne hver enkelt personlig.

- Et sentralt kjennetegn på en god læringssituasjon er at du har en lærer som bryr seg og tror på deg, sier han.

Tettere oppfølging

- Dette aktualiserer en av de store utfordringene vi står overfor med Kvalitetsreformen, som innebærer en tettere oppfølging av studentene, sier Arild Raaheim.

- Utfordringen ligger i spørsmålet om hvordan dette kan gjøres i dag, med dagens store studentkull, uten at det går utover forskningstid og forskningsinnsats, fortsetter han.

Svaret både Arild og Kjell Raaheim gir er å bedre utnytte den ressurs studentene utgjør. For eksempel ved å la viderekomne studenter utføre undervisnings- og evalueringsoppgaver, som et ledd i sin egen utdanning.

- Og dette handler ikke nødvendigvis om å spare penger. Man får mye kunnskap selv ved å undervise andre, sier Arild.

Det blir som tittelen på en bok Kjell Raaheim har skrevet sammen med J.A. Wankowski: “Man lærer så lenge man har elever”.

Faglig entusiasme først

Det å være en som bryr seg om studentene og prioriterer undervisning har ifølge Arild og Kjell Raaheim tradisjonelt hatt for liten status.

- Det har vært forskning som har gitt uttelling i systemet. For mange har derfor ansett undervisning som et ork, sier Arild, som mener eneste måten å forandre dette på er å legge mer vekt på undervisningserfaring ved universitetsansettelser.

- For min egen del er jeg faktisk litt usikker på hva som har kommet først. Entusiasme for faget eller omsorg for studentene. Jeg tror nok det starter med en entusiasme for faget, at jeg gjerne vil dele de funnene jeg har gjort med andre. Det er fantastisk inspirerende når 500 studenter av egen fri vilje møter opp på en forelesning, sier Kjell Raaheim.

Hans sønn skisserer sine visjoner på følgende måte:

- Som en konsekvens av at departementet og universitetene legger stor vekt på at norsk forskning må styrkes, har vi sett etableringen av en rekke sentre for fremragende forskning. Mitt håp er at universitetene på samme måte skulle profilere seg som utdanningsinstitusjoner. Kanskje veien går via etableringen av noen sentre for fremragende undervisning?