Hjelp til voldsutøvere

Trenger du hjelp til å mestre aggresjonen din? Da har du få tilbud å velge mellom. Det finnes kun 18 åpne tilbud i Norge til dem som selv søker hjelp til å mestre slike problemer.

Published

Det forteller Wenche Jonassen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - NKVTS.

Sammen med Majken Paulsen har hun kartlagt hva som finnes av hjelpe- og behandlingstilbud til barn, unge og voksne med volds- og aggresjonsproblemer i Norge.

Få tilbud til folk flest

Forskerne har funnet 57 instanser med 64 tilbud til voksne. Av tilbudene som finnes er få åpne for “folk flest”.

18 av de totalt 64 voksentilbudene er åpne for personer som ønsker å gjøre noe med aggresjonen eller voldsutøvelsen sin.

De øvrige tilbudene er for dem som er eller har vært i fengsel, er i rusomsorg eller i psykiatriske institusjoner.

For barn og unge er det kun 8 behandlingstilbud av totalt 47 som kan benyttes på lavterskelnivå, altså uten at barna har vært innom barnevern eller BUP først.

- Var det kjønnsmessige forskjeller?

- De fleste tilbudene er i prinsippet åpne for begge kjønn; 55 prosent av voksentilbudene og 89 prosent av tilbudene for barn og unge, men det er flest menn som benytter tilbudene.

- Det gjelder spesielt mange av ATV-tilbudene (Alternativ til vold) og tilbudene i regi av kriminalomsorgen. To av 108 tilbud var rene jente/kvinnetilbud, sier de to forskerne.

Kriminalomsorgen og barnevernet

- Hvilke typer tilbud fant dere?

- Over halvparten (55 prosent) av voksentilbudene var innen kriminalomsorgen. Man kunne nok ønsket seg flere lavterskeltilbud til voksne, for eksempel gjennom familievernkontorene.

- To tredjedeler (66 prosent) av tilbudene til barn og unge var i regi av barnevernet. De øvrige tilbudene var fordelt på psykisk helsevern, familievern, spesifikke tilbud (hovedsakelig ATV), rusomsorg og et par overgripende programtilbud.

Hjelper behandling?

- Hvordan virker behandlingen?

- Hovedtyngden av tilbudene foregår som gruppeaktivitet, men i noen tilfeller gis det individuell behandling, familie- eller parbehandling.

- 77 prosent av voksentilbudene og 70 prosent av tilbudene for barn og unge er permanente tilbud.

- I dag vet vi lite om hvordan de forskjellige norske tilbudene virker. Også i Europa har man usikre tall på effekten av ulike behandlingstilbud.

- Vi har for eksempel ikke tall på om det blir bedring på sikt for innsatte som har gjennomgått sinnemestringskurs.

- Men de som i dag står for kursene/behandlingene har stor tro på arbeidet de gjør og ønsker seg flere tilbud og at flere grupper inkluderes. På sikt bør en nok gjøre en effektstudie av tilbudene.

Mer vold nå enn før?

- Hvordan har voldsutviklingen vært i Norge?

- I løpet av livet blir nærmere 50 prosent av menn og 40 prosent av kvinner utsatt for vold eller trusler.

- Bruken av krisesentrene har vært stabil siden 1986. Statistisk sentralbyrå sine registreringer viser at vold har holdt seg på et noenlunde stabilt nivå de siste 20 årene.

- Hvis vi skal ta dette på alvor, må vi prøve å hjelpe både de som utøver vold og de som rammes. Vi vet at det kan ha store konsekvenser å vokse opp i familier med vold, sier Jonassen.

"Majken Paulsen og Wenche Jonassen."
"Majken Paulsen og Wenche Jonassen."

Flest tilbud i sør

- Hvordan var fordelingen av tilbudene på landsbasis?

- Ikke uventet finnes hovedtyngden av tilbudene der befolkningen er tettest - i Sør-Norge og på Østlandet.

- 83 prosent av voksentilbudene og 74 prosent av tilbudene for barn og unge er i helseregionene Øst, Sør og Vest.

- To “åpne” voksentilbud fantes i de tre nordligste fylkene, ingen tilsvarende lavterskeltilbud for barn og unge i Helseregion Nord.

-Betyr det at det ikke er så stort behov for tilbud i Nord-Norge?

- Undersøkelsen viser at de aller fleste tilbudene finnes integrert i virksomheten i ulike institusjoner. Finansieringen følger stort sett tjenestenes tilhørighet i hjelpeapparatet.

- Enkelte av tilbudene som er åpne for andre, annonserer ikke sine tilbud og oppretter heller ikke ventelister for alle som ber om hjelp.

- Det er derfor ikke mulig å få dokumentert behovet for hjelp og behandling i de distriktene der tilbud finnes.

- Det er faktisk vanskelig å måle behov for tilbud for å takle volds- og aggresjonsproblemer.

- En metode kunne være å ta utgangspunkt i tall fra Statistisk Sentralbyrå, fra de to store undersøkelsene om vold i parforhold, eller krisesenterstatistikk og beregne behovet for behandlingsplasser i ulike distrikt ut fra disse.

Behandlingstilbud bør opprettes

- Men så enkelt er det ikke. Selv om vi fikk et anslag på hvor mange som sannsynligvis ville hatt utbytte av bistand for voldsproblemet sitt, er alle på langt nær motivert for å få hjelp.

- Heller ikke alle voldsutøvere erkjenner å ha et slikt problem. Man må derfor tenke på samme måte som da det ble etablert krisesentre; de satte i gang med virksomheten og så kom brukerne da det ble kjent at tilbudet fantes.

- Vi håper at kartleggingen gir et bildet av feltet som kan danne utgangspunkt for en videre tilrettelegging av tilbud til personer med volds- og aggresjonsproblematikk, avslutter Jonassen.

Kartleggingen er gjort av Wenche Jonassen og Majken Paulsen på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet og Justis- og politidepartementet, og gikk ut på å kartlegge målgruppene i ulike hjelpe- og behandlingstilbud, omfanget av tilbud, tilbudenes geografiske lokalisering, kapasitet, hvilke instanser som står bak tilbudene og finansiering av virksomheten.

Referanse:

Wenche Jonassen og Majken Paulsen; Hjelp og behandling til personer med volds- og aggresjonsproblemer. En nasjonal kartlegging av tilbud; Notat nr. 1 2007; Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.