Studier viser at smertepasienter får bedre livskvalitet ved bruk av mindfulness. Denne pasientgruppen sliter ofte med depresjon og søvnmangel, men nå viser det seg at minimum fem minutter med mindfullness daglig kan hemme de negative tankene. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Studier viser at smertepasienter får bedre livskvalitet ved bruk av mindfulness. Denne pasientgruppen sliter ofte med depresjon og søvnmangel, men nå viser det seg at minimum fem minutter med mindfullness daglig kan hemme de negative tankene. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Mindfulness hjelper smertepasienter

«Tenk på noe annet» sier vi gjerne når vi vil avlede smerte, men det viser seg at det motsatte er mer effektivt.

Published

Hva er mindfulness?

Mindfulness har røtter i den buddhistiske meditasjonsformen «Vipassana», men har de senere årene funnet veien til Vesten i forbindelse med ikke-religiøse problemstillinger som håndtering og behandling av stress.

Mindfulness handler om nærvær i nået og trener opp evnen til å være fullt ut oppmerksom på det man foretar seg, typisk gjennom meditasjons- eller pusteøvelser.

Man skal lære å akseptere nærværet av følelser og tanker som ellers ville virke distraherende på de målene man har satt seg. Over tid utvikler dette evnen til å sortere mellom relevant og irrelevant informasjon.

Dessuten oppnår man blant annet en større forståelse for hvordan man reagerer på stress og press – og hva man kan gjøre for å forbedre situasjonen.

Mindfulness har derfor vist seg å være en nyttig teknikk i høyprestasjonsbransjer som eliteidrett.

– Jeg har jobbet mye med smertepasienter, og mindfulness kan faktisk hjelpe dem, sier stipendiat Martin Bystad ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT – Norges arktiske universitet.

Han forteller at behandlingsformen går ut på ikke å kjempe imot smertene, men være til stede og ha et fokus på det som skjer her og nå.

Smertene reduserer livskvaliteten

Bystad har nettopp publisert en studie om kroniske smerter og mindfulness. Han har gått gjennom 14 internasjonale smertestudier som har omhandlet temaet. Alternative metoder for smertepasienter er lite forsket på selv om pasientgruppen er stor.

Kroniske smerter er utbredt, med en forekomst på om lag 30 prosent i Norge.

– Smertene kan føre til tap av nattesøvn, depresjon, tap av funksjon og arbeidsevne. Hos eldre er det anslått at forekomsten av kroniske smerter kan ligge på opptil 65 prosent, opplyser Bystad.

Fem minutter om dagen er nok

Man tror gjerne at å tenke på noe annet enn smertene kan være til hjelp, men folk med kroniske smerter kan ikke avlede seg selv hele tiden, argumenterer Bystad.

Martin Bystad. (Foto: Bjørn-Kåre Iversen, UiT)
Martin Bystad. (Foto: Bjørn-Kåre Iversen, UiT)

– Smertene er konstante. Da hjelper det heller å følge pustebevegelser og registrere tankene, mener Bystad.

Hvis man derimot stresser og kjemper imot, så øker smertene.

– Mindfulness gjør så man blir mindre anspent, og det hjelper, sier Bystad.

Han presiserer at studiene han har sett på, viser at smerteintensiteten ikke ble mindre for pasientene ved bruk av mindfulness, men at metoden gjorde at de følte økt livskvalitet. Depresjonen og katastrofetankene, som gjerne kommer når man har det vondt, ble hemmet.

– Når man sliter med nattesøvnen over langt tid og man ikke finner noen vei ut, river håpløsheten i mange smertepasienter. Men studier viser at minimum fem minutter mindfulness hver dag kan hjelpe over tid.

Hjelper stressa studenter

Stipendiat Ida Solhaug ved UiT studerer også virkningen av mindfulness. Hun forteller at mindfulness er en øvelse i å leve i nuet. Ha oppmerksomhet på det som skjer her og nå, med en holdning av nysgjerrighet og åpenhjertighet.

– Det er en teknikk i å tillate det som skjer. Ikke skyve bort eller fortrenge ubehag, og heller ikke krampaktig jakte etter behag som sinnet har for vane, sier hun.

– Mindfulness er å møte livet på godt og ondt.

I hennes doktorgrad har hun gitt mindfulnesskurs til en gruppe studenter, mens kontrollgruppa ikke har fått noen kursing. Resultatene viser nedgang i stress og mentale plager hos studenter som har deltatt på kurs. I utdypende intervjuer forteller de at de har blitt snillere med seg selv.

– Studenter kan bli stressa. De har mange krav hengende over seg, og når man er stressa får tankene høy aktivitet. Ved hjelp av enkle mentale teknikker kan man få stressresponsen til å senke seg. Det hjelper studentene til å senke skuldrene, forklarer Solhaug.