Viktige støttegrupper

Støttegrupper etter katastrofer og store ulykker er viktige. Både som supplement til offentlige og profesjonelle tiltak og som press- og interessegruppe for å fremme kollektive behov. Det viser ny undersøkelse utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trumatisk stress (NKVTS).

Publisert
(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

- Vi anbefaler at slike støttegrupper etableres raskt ved framtidige katastrofer og storulykker, sier Frank Meyer, professor ved Høyskolen i Oslo.

Han er prosjektleder for studien “Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter flodbølgekatastrofen 2004, en studie av organisering og virksomhet”.

I studien ønsket forskerne å finne ut hvilken effekt gruppens virksomhet har hatt for medlemmene og hvilken samfunnsmessig funksjon gruppene har hatt.

Støttegruppe etter tsunamien

Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter tsunamien i 2004 ble dannet fordi mange berørte opplevde mangler ved myndighetenes krisehåndtering i etterkant av flodbølgekatastrofen.

- Da gruppen var i ferd med å organisere seg, bidro imidlertid myndighetene aktivt til å skape gode rammebetingelser for støttegruppen, samt til rekruttering av medlemmer, sier Meyer.

Grupper blir til

Professor Frank Meyer.
Professor Frank Meyer.

Også andre støttegrupper etter for eksempel Scandinavian Star eller Åsta-ulykken inngår i studien.

- Det er en rekke sammenfallende faktorer som fører til at berørte danner støttegrupper ved katastrofer, sier Meyer.

- Vi ser at behov for selvhjelp, kulturell nærhet, problemer med granskingsarbeid og erosjon av tillit har ført til at støttegruppene opprettes. Tidspunkt, antall ofre og type ulykke har også hatt betydning.

De medlemmene, både overlevende og pårørende, som har hatt nøkkelfunksjoner i støttegruppene har visse fellestrekk.

- De har tid, overskudd, lederegenskaper og ledererfaringer. De kan imidlertid føle seg isolerte og ensomme og gjennom aktivitet utsetter de sin egen bearbeiding av traumatisk stress og sorg, sier Meyer.

Myndighetskontakt

Tsunamistøttegruppen fikk kontakt med sentrale beslutningstakere på en måte som ingen andre støttegrupper har hatt tidligere.

- Støttegruppen hadde, bortsett fra visse vansker i begynnelsen, et godt samarbeid med myndighetene.

- Dette har munnet ut i en ny modell for samarbeid med Norges Røde Kors om støttegruppeberedskap for fremtidige katastrofer, sier Meyer.

Nytte av tiltakene

- Tsunamistøttegruppen var med på å initiere og gjennomføre tiltak med stor suksess. Som tilbakereiser til Thailand for de etterlatte og overlevende, å møte andre i samme situasjon og å hjelpe deltakerne i sorgarbeidet.

- Støttegruppen lyktes i mindre grad med å danne nettverk og sorggrupper i Norge og å gi praktisk hjelp og støtte, sier Meyer.

- Tsunamistøttegruppen fungerte godt som interessegruppe for å sikre kollektive rettigheter.

- Støttegruppen arbeidet for at myndighetene skulle fortsette med letingsarbeidet; for at krisehåndteringen skulle granskes og forbedres og for å etablere et sekretariat for støttegruppeberedskap, avslutter Meyer.

Om studien:

Studien “Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter flodbølgekatastrofen 2004, en studie av organisering og virksomhet” er utført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.

Forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Høgskolen i Oslo har samarbeidet om å utføre den.

Rapporten inngår i Tsunamiprogrammet ved NKVTS. Les hele rapporten her.