Inntrykkene etter katastrofen

Bearbeiding av sterke inntrykk og etterreaksjoner kan ha vært i tøffeste laget for de som reiste ned for å hjelpe og rapportere etter Tsunamien i 2004.

Published
"Sterke inntrykk; bildemotivet er hentet fra Khao Lak etter tsunamiens herjinger."
"Sterke inntrykk; bildemotivet er hentet fra Khao Lak etter tsunamiens herjinger."

Om undersøkelsen

- 626 personer i 26 ulike virksomheter har svart
- 45 var der da katastrofen inntraff
- 335 ble sendt ned til området
- 246 jobbet hjemmefra
- Undersøkelsen ble gjort ni måneder etter at tsunamien fant sted

Kilde: NKVTS

Tsunamien 2. juledag 2004

- En av de største naturkatastrofer i moderne tid
- Mer enn 230 000 mennesker omkom, mange barn
- I Thailand døde 2448 turister fra 37 land
- 84 nordmenn omkom, 26 var under 18 år

Kilde: : NKVTS




- Fra tidligere forskning vet vi at slike belastninger kan få arbeidsmessige og helsemessige konsekvenser for deltakerne, sier forsker Siri Thoresen, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som står bak undersøkelsen.

- Men det å delta i katastrofearbeid kan også oppleves svært positivt og meningsfylt. Det er en trent og ressurssterk gruppe som har mestret hendelsene bra, legger hun til.

De viktigste resultatene fra en undersøkelse blant 626 mobiliserte personer fra UD, politiet, Forsvaret, humanitære organisasjoner, reisebyrå, Kirken og pressen ble presentert på en presselunsj for fagpressen torsdag denne uken, 20. september.

For øvrig ser forberedelser før oppdraget, og støtte fra omgivelsene, ut til å beskytte mot utbrenthet.

"Forsker Siri Thorsen."
"Forsker Siri Thorsen."

Meningsfull jobb

- Alle hadde utstrakt kontakt med katastroferammede. Noen måtte avvise mennesker som trengte hjelp, noen ble utsatt for aggresjon, utskjelling eller trusler fra turister, rammede eller pårørende som syntes de fikk for liten hjelp.

- Samtidig oppga majoriteten i alle grupper at kontakten med rammede hadde vært en verdifull erfaring for dem både personlig og i arbeidet, sier Thoresen.

Mye stress

- En vesentlig andel opplevde tidspress, at det ikke var mulig å være utsovet under katastrofeinnsatsen, og at de strakk seg for langt fordi høy innsats var forventet av dem.

 

Thoresen forteller videre at bare halvparten mente de hadde fått tilstrekkelig råd og støtte underveis i arbeidet.

Etterreaksjoner

- Resultatene tyder på at tiden rett etter avsluttet innsats kan være en viktig periode.

- Mange opplevde at de hadde mye “å ta igjen”, at de hadde stort behov for søvn og hvile, eller hadde følelsesmessige reaksjoner som tomhet, tristhet eller rastløshet, sier forskeren.

De som var i området da katastrofen inntrådte hadde vesentlig mer stressreaksjoner enn de som kom ned til området i etterkant, ifølge undersøkelsen.

 

- I framtidige krisesituasjoner kan det være viktig å identifisere og følge opp personer som opplever direkte livsfare, sier hun.

Forberedelse viktig

- For etterkommerne var forberedelse før oppdraget og sosial støtte etter oppdraget en viktig måte å beskytte seg mot stressreaksjoner.

- I tillegg ser klare mål for arbeidet, støtte fra kollegaer under oppdraget og sosial støtte etterpå, ut til å beskytte mot utbrenthet, avslutter Thoresen.

Les mer:

Undersøkelsen presenteres i rapporten Mestring og stress hos innsatspersonell og journalister mobilisert til Tsunamikatastrofen.

Rapporten er en del av Tsunamiprogrammet som er et forskningsprogram om følgene av flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia 26.september 2004. Programmet gjennomføres av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet.