Omtrent halvparten av alle elvemuslinger i Europa, holder til i Norge. Disse muslingene er utrydningstruet og derfor fredet. (Foto: Marc Anglès d’Auriac / NIVA)
Omtrent halvparten av alle elvemuslinger i Europa, holder til i Norge. Disse muslingene er utrydningstruet og derfor fredet. (Foto: Marc Anglès d’Auriac / NIVA)

Truede muslinger ble flyttet for kunsten

Da Kistefos-museet på Hadeland ville anlegge et nytt kunstgalleri, truet en bestand fredede elvemuslinger med å forkludre planene. Nå er byggearbeidet i gang, takket være en aldri så liten flytteaksjon.

Published

Elvemusling

Norge har i dag mer enn halvparten av den europeiske bestanden av elvemusling, og dette gjør den til en ansvarsart for Norge.

Elvemuslingens livssyklus omfatter et larvestadium som er festet til gjellene på laks eller ørret, et ungt stadium nedgravd i grusen og et voksent stadium synlig på elvebunnen.

De eldste elvemuslingene kan bli over 200 år gamle.

Elvemuslingen har dødd ut i nesten én av fire av de om lag 530 kjente lokalitetene hvor den er registrert historisk.

Av de cirka 400 gjenværende lokalitetene med levende musling, står arten i fare for å dø ut på cirka 140.

(Kilder: Artsdatabanken, Miljødirektoratet).

Det heter seg at liten tue kan velte stort lass. Da Kistefos-museet søkte tillatelse til å bygge et nytt kunstgalleri i bro-form over Randselva, var det ikke tuer, men muslinger, som truet med å velte prosjektet. Elvemusling (Margaritifera margaritifera) er nemlig vurdert som sårbar i Norsk rødliste for arter og fredet.

Museet allierte seg derfor med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) for å finne en løsning som både musling og museum kunne leve godt med.

– Etter at vi først fant en koloni av elvemusling i det planlagte anleggsområdet, gjorde vi nærmere undersøkelser i Randselva. Da viste det seg at flere kolonier holdt til lenger sør i elva enn vi først hadde trodd, sier forsker og NIVAs ekspert på elvemusling, Jens Thaulow.

Løsningen ble derfor å flytte den påvirkede bestanden til en koloni lenger ned i elva.

– Vi vurderte det som forsvarlig å flytte disse elvemuslingene til en nabokoloni. Bestandene lenger nedstrøms ser dessuten ut til å være mer levedyktige, så det kan til og med hende at muslingene kan dra nytte av sitt nye tilholdssted, sier Thaulow, som selv ledet arbeidet med flyttingen.

Elvemuslinger er sårbare og preget av «forgubbing»

Så hvorfor dette oppstyret rundt noen små muslinger? Det er estimert at Norge har omtrent en tredel av gjenværende områder med elvemusling i Europa og omtrent halvparten av alle individene. Problemet er at muslingene blir eldre og eldre.

– Mange av de gjenværende elvemuslingbestandene er preget av «forgubbing», forklarer Thaulow.

Det vil si at muslingene er svært gamle, og at det er lite eller ingen rekruttering i bestanden. Det vil si at muslingene ikke formerer seg nok, slik at nye individer overlever og vokser opp.

- Når få eller ingen nye muslinger vokser opp, står bestanden i fare for å dø ut med tiden, påpeker forskeren.

NIVA-forskeren forteller at det kan være flere årsaker til at elvemuslinger sliter med å opprettholde bestanden sin:

– Muslingene krever en viss vannkvalitet for å overleve, dessuten er elvemuslingen helt avhengig av laksefisk for å gjennomføre livssyklusen sin. Muslingen slipper larvene sine ut i vannmassene, og der vil larvene dø i løpet av kort tid om de ikke kommer i kontakt med gjellene på en fisk.

Etter et snaut år på vertsfisken har larven utviklet seg til en liten musling som da slipper taket og starter et liv nedgravd i elvegrusen. Først etter fire til åtte år vil muslingen vandre opp gjennom grusen og kunne bli synlig på elvebunnen.

– For å virkelig kunne vurdere om en bestand lykkes med å formere seg eller ikke, må man grave etter unge muslinger i massene på elvebunnen. Vi har ikke gjort det ved undersøkelsene i Randselva, men vi fant enkelte muslinger som var mindre enn de andre, noe som vil si at de er yngre individer. Dette tyder på at bestanden har rekruttert i de senere årene, sier forskeren.

Han påpeker at det er viktig å finne ut hva som er flaskehalsen for at muslingene skal overleve – om det er vannkvalitet, mangel på vertsfisk eller andre årsaker.

Prosjektleder Jens Thaulow plukker muslinger som måtte flytte før Kistefos-museet kunne starte byggingen av nytt kunstgalleri. (Foto: Marc Anglès d’Auriac / NIVA)
Prosjektleder Jens Thaulow plukker muslinger som måtte flytte før Kistefos-museet kunne starte byggingen av nytt kunstgalleri. (Foto: Marc Anglès d’Auriac / NIVA)

Nytt verktøy vil forenkle arbeidet

Å undersøke elver for å finne ut om det er muslinger der, er tidkrevende og tidvis vanskelig arbeid. Særlig med høy vannføring i elva, kan det være utfordrende å få gjort grundige undersøkelser.

Derfor arbeider NIVA-forskerne nå med å utvikle et verktøy som kan oppdage elvemuslinger ved å filtrere vann i stedet for å måtte saumfare elvebunnen.

– Organismer avgir stadig spor av DNA-et sitt til miljøet rundt seg. Det være seg gjennom avføring, sekreter eller partikler fra døde individer. Dette kaller vi eDNA – environmental DNA, forklarer Thaulow.

Han forteller at verktøyet de arbeider med skal kunne fange opp disse sporene i vannet, og forskerne vil da kunne se om det er elvemuslinger i et område ved å filtrere noen desiliter vann. 

– Med den nye metoden vil vi kunne finne spor av muslingbestander på 800 meters avstand nedstrøms, kanskje mer. Ved å ta noen enkle vannprøver kan vi screene flere vassdrag, og om vi får positive utslag kan vi gå inn og gjøre nærmere undersøkelser for å bestemme størrelsen og tilstanden til bestanden i en gitt elv. Dette vil gjøre forvaltningen av denne viktige rødlistearten mye enklere enn i dag, avslutter Jens Thaulow.

Det nye verktøyet vil lanseres i løpet av 2018.