Forskerkollegene Pål Jarle Johnsen, Elizabeth Aarag Fredheim og Julia Maria Kloos ved UiT Norges arktiske universitet ser nye muligheter i antibiotikabehandlingen. (Foto: Mathias Bruvoll, UiT)
Forskerkollegene Pål Jarle Johnsen, Elizabeth Aarag Fredheim og Julia Maria Kloos ved UiT Norges arktiske universitet ser nye muligheter i antibiotikabehandlingen. (Foto: Mathias Bruvoll, UiT)

Norske forskere har funnet ny metode i kampen mot resistente bakterier

Ved å snu opp-ned på evolusjonsteorien, har forskere ved UiT funnet en ny metode i kampen mot resistente bakterier.

Published

Antibiotikaresistens er en tikkende bombe for folkehelsen.

Forskere viser nå at det går an å forlenge levetiden til nåværende antibiotika i påvente av nye og mer effektive legemidler. De har studert hvordan antibiotika kan brukes på en smartere måte, tilpasset hver enkelt pasient.

– Etter evolusjonsteorien er det de resistente bakteriene som overlever et angrep fra antibiotika, mens de ikke-resistente bakteriene dør. Vi har forsket på metoder for å snu helt om på dette – ved å fjerne de bakteriene som er resistente mot et legemiddel og latt de ikke-resistente bakteriene overleve, sier professor Pål Jarle Johnsen ved UiT - Norges arktiske universitet.

– Det høres ut som et eventyr, men ved å kombinere ulike typer antibiotika på riktig måte, vil farlige bakterier bli mer sensitive og lettere dø.

Slik forlenges levetiden til de ulike medisinene, før bakteriene igjen utvikler resistens.

Funnene er nettopp blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications og kan bidra til at retningslinjene for antibiotikabehandling blir endret.

Må finne en løsning

I drøye 70 år har vi mennesker brukt antibiotika for å bekjempe bakterier som er skadelige.

Stadig økende bruk av disse viktige legemidlene har ført til at bakteriene utvikler resistens mot antibiotika. Dette var tidligere et begrenset problem da vi hadde et potent arsenal av alternative tilgjengelige antibiotika som ble oppdaget og utviklet mellom 1950 og 1970.

Nå er utviklingen nesten stoppet opp.

Vi har ikke funnet nye klasser antibiotika på over 20 år, og vi risikerer å stå uten effektive medisiner mot infeksjoner om vi ikke finner en løsning på problemet.

Professor Pål Jarle Johnsen. (Foto: Mathias Bruvoll, UiT)
Professor Pål Jarle Johnsen. (Foto: Mathias Bruvoll, UiT)

Skummel utvikling

Professor Johnsen illustrerer hvor farlig situasjonen er.

– På verdensbasis dør det i dag om lag 700 000 mennesker i året på grunn av antibiotikaresistens. Om utviklingen fortsetter, vil det bli dramatisk mye verre. Uten antibiotika er vi ikke i stand til å utføre effektiv kreftbehandling. Man kan ikke utføre en hoftetransplantasjon uten bruk av antibiotika, fastslår professoren.

Johnsen er klar på at nye metoder må tas i bruk.

– Bakterier har alltid utviklet resistens og vil alltid gjøre det. Bakterier har et enormt potensial for tilpasning fordi de er fryktelig mange og deler seg i høy hastighet under optimale betingelser. Litt forenklet kan vi si at bakterienes utviklingspotensial fra oppdagelsen av penicillin i 1928, tilsvarer tidspunktet vi klatret ned fra trærne og skilte oss fra sjimpansene for cirka fem millioner år siden.

Smartere bruk

Det er lite sannsynlig at vi finner nye legemidler som bakterier ikke utvikler resistens mot. Den kampen er vi dømt til å tape, ifølge Johnsen.

– Vi trenger ganske enkelt flere nye antibiotika. Dette er ikke enkelt, siden antibiotika som var lett tilgjengelige mest sannsynlig allerede er funnet, sier han.

Professoren mener manglende incentiv fra legemiddelindustrien er en utfordring.

– Nye medisiner koster enorme pengesummer og tar mange år å utvikle. Det er klart redusert interesse fra legemiddelindustrien som fokuserer på utvikling av andre medisiner med høyere fortjeneste. Businessmodellen fungerer ikke. Frem til vi får flere nye behandlingsvalg, må vi fokusere på de antibiotikaene vi enda har som er effektive og bruke disse smartere.

Kan bidra til å endre retningslinjer for behandling

Forskerne fra universitetene i Tromsø, Liverpool og Leiden i Nederland, har jobbet med prøver fra pasienter med urinveisinfeksjoner i forskningsarbeidet, som så langt har pågått i tre år.

Arbeidet til forskningsgruppen kan være med på å endre retningslinjene for antibiotikabehandling.

– For å oppnå effektiv behandling må medisineringen av pasientene gjøres individuelt. Ikke bare etter hvilke bakterier som forårsaker infeksjon og hvilke antibiotika som virker eller ikke. Man må også ha kjennskap til hvilke spesifikke mekanismer for antibiotikaresistens bakteriene har. To personer med tilsynelatende like sykdomsbilder kan derfor trenge ulike cocktailer av antibiotika. Det krever hurtigere og mer presis diagnostikk enn vi har i dag, påpeker professor Pål Jarle Johnsen.

Referanse:

Pål Jarle Johnsen: Conserved collateral antibiotic susceptibility networks in diverse clinical strains of Escherichia coli. Nature communications. 2018. DOI: https://doi.org/10.1038/s41467-018-06143-y.