Tennisalbue gir smerter og ømhet i et muskelfeste på yttersiden av albuen.  (Foto: Microstock, NTB scanpix)
Tennisalbue gir smerter og ømhet i et muskelfeste på yttersiden av albuen. (Foto: Microstock, NTB scanpix)

Ingen effekt av behandling for tennisalbue

Verken fysioterapi eller kortison ser ut til å hjelpe mot tennisalbue. To tredeler av pasientene er friske etter et år, selv uten behandling.

Publisert

Tennisalbue (lateral epikondylitt)

Murrende verking eller smerter i albuen, ofte med utstråling nedover underarmen. Smertene sitter på utsiden av albueleddet.

Navnet antyder sportslig årsak, men en vanligere grunn er overanstrengelse i yrkessammenheng. Skyldes vanligvis gjentatte, ensidige bevegelser som gir overbelastning av senefester.

Behandles med hvile, fysioterapi, albuen i fatle eller kortison. I enkelte tilfeller operasjon.

Golfalbue (medial epikondylitt) har smerter på innsiden av albueleddet. Forekommer sjeldnere. 

(Kilder: Store norske leksikon og Norsk helseinformatikk)

Hva er den beste behandlingen av akutt tennisalbue?

De to vanligste behandlingene for tennisalbue er fysioterapi og kortisonsprøyter.

Hva som gir best resultat, er uklart, og diagnosen kan skape en vanskelig situasjon for allmennlegene. Nå har norske forskere undersøkt effekten av de to behandlingsmetodene.

Todelt studie på tennisalbue

Tennisalbue går vanligvis over av seg selv, men noen kan ha plager i opp til to år.

– Tennisalbue kan være svært plagsomt. Pasientene sliter med langvarige og til dels sterke smerteplager. De kan ha problemer med å skjenke, holde en kopp og drikke, og mange må sykmeldes, sier Morten Olaussen.

Sammen med Øystein Holmedal har Olaussen ledet en klinisk studie og gått gjennom tidligere forskning på feltet.

En grundig gjennomgang av tidligere publiserte studier viste at noen typer fysioterapi har effekt. Spesielt nyttig var eksentrisk trening, en treningsform der muskelen trenes mens den forlenges.

Kortisonsprøyter bør brukes med forsiktighet, ifølge forskerne, siden mange opplever tilbakefall og siden det er usikkerhet knyttet til langtidseffekten.

Testet på ulike grupper

Hoveddelen av prosjektet var en klinisk studie. Forskerne ville se hvordan akutt tennisalbue arter seg uten spesiell behandling, med fysioterapibehandling alene og når pasienten får fysioterapi sammen med kortisonsprøyte.

Pasientene ble delt inn i tre grupper og fulgt i ett år. Noen av pasientene fikk to kortisonsprøyter og fysioterapi, en annen gruppe fikk placebosprøyte (narremedisin) sammen med fysioterapi, mens kontrollgruppa ikke fikk noen behandling. Dette kalles en randomisert, placebo-kontrollert studie.

Mange blir bra uten behandling

Studien viste at akutt tennisalbue er en tilstand hvor to tredeler av pasientene blir bra i løpet av ett år – uansett behandling. For den siste tredelen, som fortsatt hadde plager etter det ene året, var behovet for tilleggsbehandling og sykemelding stort.

Fysioterapi alene ga ikke bedre effekt enn ingen behandling. Fysioterapi sammen med kortisonsprøyte ga stor bedring på kort sikt (seks uker), men mange opplevde så en midlertidig forverring.

Ved ett års oppfølging var resultatene like i de tre gruppene. Det var altså ingen tegn til at de som hadde fått kortisonsprøyte sammen med fysioterapi, kom noe dårligere ut etter ett år.

– Overraskende

– Det var overraskende at fysioterapi, særlig eksentrisk trening, ikke hjalp. Denne treningen har ellers vist god effekt på kroniske plager.

– Kanskje den akutte tilstanden vi har studert er en betennelse, som så utvikler seg til en kronisk tilstand med forandringer i bindevev og senefeste? Eller kanskje den kombinasjonen av ulike fysioterapityper vi brukte var uheldig, sier Olaussen.

To av tre blir altså bra etter ett år uten spesiell behandling.

Forskning i allmennpraksis

Prosjektet er gjennomført i allmennpraksis i Sarpsborg, der alle fastlegene i byen har henvist pasienter til studien.

– For tilstander som behandles i allmennmedisinen, er det viktig med kunnskap forsket frem i samme setting og med samme pasientgruppe, avslutter Olaussen.

Studien ble gjennomført i samarbeid med Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Referanser:

Morten Olaussen, mfl. Treating lateral epicondylitis with corticosteroid injections or non-electrotherapeutical physiotherapy: a systematic review, BMJ Open, oktober 2013, doi: 10.1136/bmjopen-2013-003564. Sammendrag

Morten Olaussen, mfl. Corticosteroid or placebo injection combined with deep transverse friction massage, Mills manipulation, stretching and eccentric exercise for acute lateral epicondylitis: a randomised, controlled trial, BMC Musculoskeletal Disorders, mai 2015, doi: 10.1186/s12891-015-0582-6. Sammendrag