Utbredt bruk av deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren medfører svake fagmiljø og liten kontinuitet i pleien for pasientene, ifølge helseforsker Kari Ingstad som nylig har gitt ut bok om turnusordninger i helsesektoren.  (Foto: Einar Myrenget)
Utbredt bruk av deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren medfører svake fagmiljø og liten kontinuitet i pleien for pasientene, ifølge helseforsker Kari Ingstad som nylig har gitt ut bok om turnusordninger i helsesektoren. (Foto: Einar Myrenget)

Hvordan lage turnus som fremmer en kultur for heltidsarbeid?

Det er fullt mulig å få til mer heltidsarbeid i helse- og omsorgssektoren. Sentrale personer i organisasjonen må bare ønske det sterkt nok, mener forsker.

Published

«Vi leier bolig, for vi kan jo ikke kjøpe nå. Med 35 prosent stilling får jeg ikke lån i banken».

Disse ordene kommer fra en 22 år gammel helsefagarbeider som jobber deltid.

En 61 år gammel sykepleier, som selv har store helseutfordringer, blir spurt om når hun tenker å gå av med pensjon. 

«Jeg må jobbe så lenge jeg klarer. Jeg har ikke råd til å gå av pensjon nå. Jeg har vært hjemmeværende eller jobbet deltid store deler av yrkeskarrieren, så jeg har dårlig pensjonsopptjening. Etter at jeg ble skilt er jeg helt avhengig av å forsørge meg selv, og da kan jeg ikke gå av med pensjon enda. Men jeg klarer ikke å jobbe på dagen lenger, det er for tungt. Nei, jeg får jobbe natt så lenge jeg klarer».

Sitatene belyser noe av problematikken knyttet til den utstrakte deltidskulturen i helse- og omsorgssektoren og er hentet fra boka Turnus som fremmer heltidskultur som ble utgitt på Gyldendal Norsk Forlag nå i høst.

– Svake fagmiljø

Redaktør for boken er Kari Ingstad, førsteamanuensis ved Nord universitet, som i flere år har forsket på fagområdene arbeid, arbeidstid, arbeidsvilkår, turnus og kjønn.

– Utbredt bruk av deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren medfører svake fagmiljø og liten kontinuitet i pleien for pasientene. Når ansatte bare er på jobb to til tre dager i uka, vil pasientene få svært mange pleiere å forholde seg til, sier Ingstad. Hun viser til et eksempel hvor en pasient som fikk hjelp av hjemmesykepleien i løpet av en uke, hadde besøk av 13 ulike pleiere.

I boka peker forskeren på at det først og fremst er i kvinnedominerte yrker at en slik deltidskultur råder.

Nesten 50 prosent av alle sykepleiere jobber deltid. Blant helsefagarbeidere er andelen enda større, ifølge Ingstad.

I mannsdominerte yrker er det i all hovedsak heltidskulturer, også der arbeidet er organisert med døgnkontinuerlig skift.

– Må lyse ut kun heltidsstillinger

Selv mener Ingstad det er fullt mulig å få på plass en heltidskultur også i helse- og omsorgssektoren. Men da må det ønskes nok.

– Det å bygge en heltidskultur handler om å etablere turnuser basert på hele stillinger, samtidig som vi må ta et oppgjør med den eksisterende organisasjonskulturen.

I boken beskriver hun at å bygge en heltidskultur handler om holdninger, forankring og normer. Dersom sentrale personer i organisasjonen ikke har en klar holdning til at heltid skal være normen, vil de også slite med å endre kulturen.

– Heltid må framsnakkes og prioriteres gjennom blant annet å lyse ut kun heltidsstillinger, ved å prioritere ansatte som ønsker hele stillinger og ikke minst ved å rekruttere nyutdannede helsefagarbeidere og sykepleiere i hele stillinger, sier hun.

I boka belyses ulike tiltak og modeller som kan bidra til å skape en heltidskultur og hvordan disse ordningene fungerer. Visjonen er å fremme heltidsarbeid.

– Jeg mener det er behov for innovasjon i måten ansvarlige fagpersoner organiserer turnusen på i helse- og sosialsektoren i Norge. Det er behov for turnuser som fremmer heltidskultur, sier hun. 

Referanse: 

Kari Ingstad (red.) Turnus som fremmer heltidskultur, Gyldendal norsk forlag, 2016. Sammendrag.