(Foto: iStockphoto)

Business av blåbær

De norske ville blåbærene er mye sunnere enn amerikanske blåbær, men likevel importeres bær til industrielt formål i Norge.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Nå undersøker forskere om det er mulig å gjøre business av norske blåbær.

– At vi ikke får tak i norske blåbær i norskprodusert saft og syltetøy skyldes ikke at industrien ikke vil bruke norske bær. Årsaken er at det er lite tilgang på dem.

– Det er ingen som plukker for å selge, og det finnes ikke noe systematisk organisering av mottak, sier forsker Rolf Nestby ved Bioforsk.

Han har tro på at det er et potensial for å kunne dyrke norske skogsblåbær kommersielt, og håper at noen tar utfordringen og begynner med dyrking.

Tre blåbærfelt plukket ut

I et forskningsprosjekt som har pågått over fire år, er det anlagt forsøksfelt i skogområder i Hedmark, Nord-Trøndelag og Bardu.

I feltene er det plassert klimastasjoner og det er tatt ut jordprøver for å få mer kunnskap om innhold av mineraler og tykkelse på jordskiktet.

I de tre områdene har forskerne ryddet skogen for hogstrester, kratt og ugress. Videre har de gjort forsøk med gjødsling, og tatt prøver av jordsmonn, planter og bær.

Hensikten er å undersøke hvordan klima, jordtype, gjødsling og høstetidspunkt virker inn på vekst, avling og kvalitet på bærene.

Skånsom hogst

– De beste forholdene for blåbærene krever skånsom rydding av skogen ved å jevne ut terrenget, fjerne stubber og bekjempe kratt og ugress. De som hugger skog, tar som regel ikke hensyn til undervegetasjonen.

– Det er rart at mange skogeiere ikke har et mer bevisst forhold til dette. Mye vil være gjort med bruk av lett utstyr og interesse for vegetasjonen, mener Nestby.

Han tror at det kan være økonomi i å kombinere skogbruk og blåbær, og viser til forskning som er gjort i USA og Finland på området.

Trives i kaldt klima

Analyser over to år har vist at innholdsstoffer i bærene varierer mellom regioner og år. I 2008 var for eksempel innholdet av antioksidanter høyere i regionene nord for enn sør for Dovre, men i 2009 var det ingen entydige forskjeller.

Dette tyder på at variasjoner i klima spiller en avgjørende rolle, mener forskerne. Det ble også funnet forskjeller i innholdet av sukker mellom høstetidspunkter.

Det europeiske blåbæret er sunt, og har antioksidanter i hele bæret, mens amerikanske blåbær har antioksidanter hovedsakelig i skallet.

– Skogsblåbærene blir søtere og inneholder mer syre når de dyrkes i kaldere klima, fastslår Nestby.

Kollegaer ved Bioforsk Nord Holt har sammenlignet planter ved 19 og 12 grader. I forsøkene viste det seg at nordlige bær startet modningen tidligere og ga større avling ved lav temperatur og lang dag enn de sørlige, men det var også stor variasjon mellom bærene innad i regionene. 

Drømmer om et stort forsøksfelt

Rolf Nestby drømmer om et stort forsøksfelt på rundt 100 dekar som kan egne seg for å teste ut halvkultivering i stor skala.

– Blåbær er en av de viktigste ville vekstene vi har. Du finner blåbær i hele landet. De smaker godt og er sunne. Det bør være mange grunner til at noen ønsker å satse. Lønnsomheten vil avhenge av avling, etterspørsel i markedet og pris, men mulighetene er der, sier Nestby.

Han legger til at det trengs mer forskning, for utfordringene er mange. Som for eksempel at skal det bli effektivt bør det være vei frem til feltet. Et åpent, ryddet felt kan tiltrekke seg beitende elg, og dermed kan behovet for inngjerding være aktuelt – noe som medfører en større kostnad.

Nestby har også anlagt feltforsøk på dyrket mark på Bioforsk Midt-Norge Kvithamar. De plantet frøplanter av en lokal populasjon og flyttet tuer av skogsblåbær fra en nærliggende hogstflate med gran til dyrket mark.

Blåbærplantene, men også den nyttige soppen mycorrhiza som fulgte med plantene, etablert seg godt i dyrket mark. Forskerne undersøkte virkningen av gjødsel på etablering og vekst av blåbærplanter og utvikling av soppen mycorrhiza.

– Det er absolutt mulig å kultivere blåbær i dyrket mark også, sier Nestby.

Forskningsprosjektet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Norges forskningsråd.

Powered by Labrador CMS