Da forsker spurte norske studenter om medier og tillit, hadde hun vanskelig for å tro på svarene hun fikk. – Den tilliten de hadde til NRK var så høy, at jeg først trodde jeg hadde gjort en feil, forteller hun. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Da forsker spurte norske studenter om medier og tillit, hadde hun vanskelig for å tro på svarene hun fikk. – Den tilliten de hadde til NRK var så høy, at jeg først trodde jeg hadde gjort en feil, forteller hun. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Avliver myten om de digitale barna

Selv om mange barn bruker mye tid på sosiale medier, er de ikke flinkere enn voksne til å finne viktig informasjon eller avsløre falske nyheter, sier forsker.

Published

Eiri Elvestad mener det hersker mange myter om hvordan barn bruker digitale medier i dag. 

– Du kan merke det på foreldremøter på skolen, dersom du har barn, forteller Elvestad, som er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Det hersker en forestilling om at du som voksen aldri kommer til å være der hvor barna dine er eller forstå hvordan de tilegner seg informasjon. Dette blir ofte kombinert med en veldig optimisme for de unge og måten de behersker digitale medier på, sier Elvestad.

Hun finner ingen forskningsmessige bevis på at unge vil beholde de vanene de har i dag. Og selv om barna våre bruker mye tid på sosiale medier, er de ikke noe bedre til å finne viktig informasjon eller avsløre falske nyheter.

– 15-åringer har alltid vært annerledes enn 45-åringer

Elvestad forsker på politisk kommunikasjon, kultur- og mediebruk. Hun arbeider særlig med temaene ungdom og kjønn og lokale og sosiale medier. For tiden er hun aktuell med en ny fagbok der hun sammen med professor Angela Phillips, tar for seg mediemytene. 

– 15-åringer har alltid vært annerledes enn de som er 45. Vi må spørre oss om det vi ser blant barn og ungdom handler om en hel generasjon som vil oppføre seg annerledes også når de blir voksne. Eller handler det mest om en livsfase de går gjennom, sier Elvestad.

Hun sier sosiale medier heller ikke visker ut sosiale forskjeller mellom barn eller variasjoner mellom land.

Derfor kan det være skummelt å nøre opp under myten om de digitale barna som en ensartet gruppe, som er totalt forskjellig fra voksne, advarer Elvestad.

– Det kan føre til informasjonskløfter og polarisering.

Ungdommen tror på NRK

Dagens unge har vokst opp med sosiale medier og er ofte enklere å få tak i via Facebook Messenger enn e-post.

Hvordan bruken deres av sosiale medier påvirker måten de unge forholder seg til nyheter på, er noe Elvestad har vært opptatt av. Da hun spurte norske studenter om medier og tillit, hadde hun likevel vanskelig for å tro på svarene hun fikk.

– Jeg gjennomførte en spørreundersøkelse blant studenter på ulike studier og ulike studieprogram. Den tilliten de hadde til NRK var så høy, at jeg først trodde jeg hadde gjort en feil. Jeg måtte gjøre ekstra kvalitative intervjuer, for å forsikre meg om at dataene stemte, forteller forskeren.

– Da jeg begynte å snakke med dem, viste det seg at selv om de ikke bruker NRKs nyheter så ofte, er det likevel NRK de fleste føler de kan stole på og som de opplever som trygt. Tilliten deres var mye høyere enn tilliten studenter i Israel og Storbritannia har til sin allmennkringkaster.

I USA har veksten blant abonnementer på onlineaviser særlig kommet blant de unge. Norsk ungdom leser aviser på nett i mye større grad enn ungdom i andre land. De leser altså ikke nyhetene først og fremst på Facebook, sier Elvestad.

Amerikansk forskning gjelder ikke alltid i Norge

Amerikansk dominans i forskningen kan også være problematisk, sier Elvestad.

Mye av forskningen på mediebruk kommer fra USA, og forholdene der er ganske annerledes enn i Norge. Amerikanske funn blir i for stor grad betraktet som gyldige for andre land, også Norge, mener forskeren.  

– Ofte er det amerikansk forskning som blir brukt, og en del av den er gjort av medieselskaper. Selv om medieteknologien er den samme, er det store forskjeller på hvordan amerikanere, nordmenn og folk fra andre deler av verden bruker den.

Avisene er fortsatt viktige nyhetsmedier i Norge, selv om de fleste nå leser dem på PC eller mobil. De store nasjonale mediene i Norge har også et mer mangfoldig publikum enn i USA, der folk i ulike politiske leirer har egne nyhetsmedier.

– Nasjonale forhold påvirker ofte samspillet mellom politikk, demokrati og media, sier Elvestad.

Internett er som skapt for undertrykkelse

Elvestad og Phillips er ikke særlig optimistisk med tanke på internettets betydning for demokratiet. Tvert om mener de at internett er som skapt for regimer som ønsker å undertrykke borgerne sine og begrense ytringsfriheten.

I det boken deres kommer ut, skjer nettopp dette i Russland, Iran, Kina og Tyrkia. Samtidig har det kommet en motreaksjon, blant annet i USA og Storbritannia med flere abonnenter til tradisjonelle medier som The New York Times og The Guardian.

– Dette er en påminnelse om hvordan vi som mennesker reagerer på det som skjer rundt oss, særlig det som vi oppfatter som truende. Så selv om vi er pessimistiske når det gjelder internett og sosiale medier som demokratisk verktøy, er vi optimistiske når det gjelder menneskets evne til å reagere og stå sammen om å forsvare demokratiet, sier Elvestad.

Referanse:

Elvestad, E. og Phillips, A.: Misunderstanding News Audiences - Seven Myths of the Social Media Era. Routledge. (2018)