Bedre traumebehandling ved positiv innstilling

Pasienter som behandles etter den nye metoden traumefokusert atferdsterapi, har større sannsynlighet for å bli bedre dersom de tidlig har et positivt syn på behandlingen.

Publisert
 (Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Traumefokusert atferdsterapi er en tidsavgrenset terapiform, vanligvis med 12–15 behandlingstimer.

Den er mer direkte enn en del andre terapiformer ved at de traumatiserende opplevelsene pasienten har hatt, nevnes ved navn, og ikke bare omtales som «hendelsen», eller «det vonde».

Teknikkene er kjente for mange psykologer, men i denne metoden er de satt i system, og kommer i en bestemt rekkefølge.

I en fersk studie har forskere undersøkt hvordan pasientens syn på terapeuten og behandlingen spiller inn på utfallet av behandlingen. På fagspråket kalles det for alliansen mellom klient og terapeut.

– Det har vært opplest og vedtatt at denne alliansen er viktig i behandling av traumatiserte barn og unge, men dette har knapt vært undersøkt tidligere, sier stipendiat Silje Ormhaug ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

Hun sier at det også har vært usikkert hvilken rolle alliansen spiller i forhold til terapiens faktiske innhold og oppgaver.

God relasjon er viktig

Til sammen 156 barn og unge mellom 10 og 18 år, som har vært i behandling i vanlige poliklinikker i Norge, har deltatt i studien.

Barna ble delt i to grupper, der den ene gruppen ble behandlet med traumefokusert atferdsterapi og den andre gruppen ble behandlet etter vanlig poliklinisk praksis.

Ormhaug forteller at forskerne på forhånd antok at utfallet av behandlingen ville bli påvirket av om klienten er positivt stemt overfor terapeuten og behandlingen.

– Det å være utsatt for en traumatisk opplevelse, kan gjøre at den unge mister tilliten til andre mennesker og tiltroen til at verden er en trygg plass. En konsekvens av det er at de unge vegrer seg for å delta i behandling for plagene sine, og at en god allianse derfor vil være ekstra viktig.

– Dersom relasjonen til terapeuten er god, er det større sannsynlighet for at den unge er velvillig innstilt overfor terapien, sier hun.

Alle ble bedre

Da forskerne så på resultatene for alle barna som hadde deltatt i studien under ett, fant de ikke den sammenhengen mellom god allianse og lavere symptomer som de hadde forventet.

På gruppenivå var deltakerne like fornøyde med behandlingen og forholdet til terapeutene, uansett om de hadde fått traumefokusert atferdsterapi eller vanlig behandling.

Alle ble bedre enn det de var før behandlingen startet, men de som fikk traumefokusert atferdsterapi ble bedre enn de som fikk vanlig behandling.

– Vi så at barna som hadde fått traumefokusert atferdsterapi, rapporterte om færre symptomer etter 15 behandlingstimer, enn barna som hadde fått vanlig terapi, sier Ormhaug.

Forskjell i virkning

Når de to gruppene ble undersøkt hver for seg, så forskerne at det var en sammenheng mellom allianse og bedring, men kun i gruppen som hadde fått traumefokusert atferdsterapi.

Barna i den gruppen, som oppga at alliansen var god, hadde lavere symptomer etter 15 behandlingstimer enn de som oppgav at alliansen var dårligere.

Noe tilsvarende fant forskerne derimot ikke i gruppen som hadde fått vanlig behandling.

– Resultatet vitner om at det ikke er tilstrekkelig å være fornøyd med behandleren og oppgavene, men at det ser ut til at det spiller en rolle også hvilke oppgaver man får, sier Ormhaug.

Utfallet avgjøres tidlig

Forskerne oppdaget at det var en sammenheng mellom hvor god klienten syntes alliansen var etter sjette behandlingstime, og hvor god effekt klienten kom til å ha av behandlingen.

De som fikk traumefokusert atferdsterapi og oppgav at alliansen var god etter seks behandlingstimer, rapporterte om færre symptomer etter 15 timer.

– Det vil si at alliansen etter seks timer, forutsier resultatet av behandlingene etter 15 timer, sier Ormhaug.

Referanse:

Ormhaug m.fl: The therapeutic alliance in treatment of traumatized youths: Relation to outcome in a randomized clinical trial, Journal of Consulting and Clinical Psychology, 2013, doi: 10.1037/a0033884.