I 2007 skal Norge etter planen innføre et system med såkalte grønne sertifikater. Det vil si at produsenter av fornybar kraft, som vindmøller, får et verdipapir andre kraftprodusenter blir pålagt å kjøpe.

Det er ikke ulikt CO2-kvoter, men mens de skal få ned CO2-utslippene, så skal grønne sertifikater gjøre det lønnsomt å bygge ut miljøvennlig kraft.

Skeptisk til det nye systemet

På den store internasjonale energikonferansen som nylig ble avholdt på Norges Handelshøyskole (NHH), holdt Rosendahl et innlegg om hvordan politiske beslutninger gir konsekvenser i kraftmarkedet.

Rosendahl er forsker ved Gruppe for petroleum- og miljøøkonomi i Statistisk Sentralbyrå (SSB) og er skeptisk til det nye systemet, som er planlagt som et fellesmarked med Sverige.

- Det har nok en viss positiv effekt, men det finnes andre måter som er mer effektive. Satsing på CO2-avgifter eller kvotemarked med auksjonering er bedre dersom målet er å redusere CO2-utslippene.

- Men avgifter og auksjonering av kvoter er vanskelig å få til politisk, spesielt for industrien som er konkurranseutsatt. Dagens kvotesystem med gratis tildeling av kvoter er heller ikke spesielt effektivt, sier han.

Uklarhet om målet

I et sertifikatmarked spiller ikke myndighetene en finansiell rolle. Det er markedet som skal avgjøre hvem som vinner og taper. Myndighetene er bare en tilrettelegger som ikke har utgifter eller inntekter. Det gjør det lettere å innføre systemet.

Har du avgifter og subsidier er det mer klart for aktørene hvem som vinner og taper. De fleste økonomer mener det er en fordel å ha klarere virkemidler, basert på klare mål.

Energiøkonomen Rosendahl mener det er uklare mål med innføring av et marked med grønne sertifikat, bortsett fra at man ønsker å øke produksjonen av fornybar kraft.

Han spør om det underliggende målet er å redusere utslipp over tid - i dag er det tilnærmet null utslipp i kraftsektoren - stimulere til teknologiutvikling, eller er målsetningen å spre produksjon av energi på flere typer kilder.

- Er målet er å redusere utslipp - da er det bedre å bruke kvoter og avgifter, sier han.

Fare for spekulasjon

Rosendahl mener at et sertifikatmarked kan gi uønskede utslag med markedsmakt. For eksempel vil noen få vindkraftprodusenter ha en stor andel av markedet for grønne sertifikater. Et nytt vindkraftverk får tildelt et sertifikat for hver enhet kraft det produserer.

De har mulighet for å holde igjen sertifikater for å presse prisen opp - og konvensjonelle kraftprodusenter må kjøpe for å kunne levere energi overhodet. Da vil vi antakelig få høyere priser fordi kostnadene blir større.

- Så her kan produsenter av grønn energi spekulere?

- Det er meget mulig. Og i en startfase vil det være lite marked med få aktører. Så her er absolutt risiko for spekulasjon, sier Rosendahl.

Sertifikatmarked fra 2007?

Sammen med Frischsenteret har SSB utviklet en modell for sammenheng mellom energiforbruk i Europa og hva som skjer med kraftmarkedet når for eksempel et marked for grønne sertifikater trer i kraft.

- Hvordan vil grønne sertifikat påvirke kraftmarkedet?

- På kort sikt, hvis Norge innfører et marked for grønne sertifikat fra 2007, er det mye som tyder på at kraftprisene vil bli lavere. Da skal Norge og Sverige har ett felles sertifikatmarked. Kravet om at deler av kraftproduksjonen skal komme fra grønne kilder, vil komme på toppen av den eksisterende produksjonen.

- Den nye produksjonen basert på grønne energikilder vil ikke komme i stedet for den produksjonen vi allerede har. Vi har vannkraft i Norge, og da lønner det seg ikke å redusere produksjonen.

- Dagens produsenter vil måtte kjøpe sertifikater fra nye vindkraftverk, vannkraftprodusenter og biokraftverk, som i større grad er bygget ut i Sverige. På lengre sikt kan det hende at kraftprisen ikke faller så mye, sier Rosendahl.

- Hvor stor betydning vil det få?

- Det er myndighetenes valg. I NVEs rapport ble det skissert ulikt ambisjonsnivå. Det er ikke bestemt. Det vil i alle fall få en viss effekt og bidra til å stimulere grønne kilder.