Trøstespising øker risikoen for overvekt. (Foto: Marko Aliaksandr, Shutterstock, NTB scanpix)

Derfor trøstespiser barn

Forskere har fulgt over 800 norske barn fra de var seks til de ble ti år gamle.

Det er ganske vanlig at små barn overspiser når de er triste, urolige eller oppskaket.

I en ny studie har forskere fulgt 802 barn fra de var seks til ti år gamle, og sett nærmere på hva som ligger bak såkalt følelsesmessig overspising.

– Barnets og foreldrenes samspill ble filmet da barnet var seks år. Foreldrenes evne til å lage struktur og sette grenser overfor barnet ble vurdert på grunnlag av samspillet, forteller doktorgradsstipendiat Oda Bjørklund ved NTNU.

Mindre struktur- mer trøstespising

I årene som fulgte så forskerne at det var større risiko for at barne overspiste hvis foreldrene viste mindre struktur, som for eksempel at det er mye krangling i familien eller at det er lite rutiner og stabilitet i hjemmet.

Bjørklund sier at studien ikke gir noe svar på hvorfor det er slik, men hun sier overspisingen kan skyldes at foreldrene også er mindre strukturerte når det kommer til måltider.

– Regelmessighet og struktur er viktig for å fremme gode spisevaner hos barn. Kanskje har de mat lettere tilgjengelig og mindre regler rundt mat, sier hun.

Vanskelige å trøste

Studien viser også at barn med et temperament som blant annet gjør at de er vanskelige å trøste, også har økt risiko for å trøstespise.

– Hos noen barn trigges følelser som tristhet og sinne raskere enn hos andre. De kan ha problemer med å håndtere negative følelser og være vanskeligere å trøste enn andre, sier Bjørklund.

For disse barna kan det å spise være en måte å føle seg bedre på.

– Mat skaper positive følelser, og det kan være lett for disse barna å trøstespise. Det er også mulig at foreldrene tilbyr barna mat som trøst, fordi det er vanskelig å trøste dem på andre måter, sier hun.

Gode familier hjelper

Bjørklund påpeker at barns temperament i stor grad er medfødt.

– Men studien vår viser at dersom de barna som er vanskelige å trøste vokser opp i familier som fungerer godt når det gjelder kommunikasjon, problemløsning og følelsesmessig tilgjengelighet, har ikke barnet større risiko for å trøstespise likevel, sier hun.

I familier som fungerer moderat eller dårlig, derimot, er det en økt risiko for overspising.

Kan utvikle fedme

Trøstespising øker risikoen for overvekt.

– Tidligere studier har vist at barn som overspiser for å dempe negative følelser kan bli overvektige, og har også økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser, sier Bjørklund.

Hun understreker at trøstespising er ganske vanlig, og dersom barnet også har flere andre måter å håndtere følelser på, som å søke trøst eller gråte, er det ikke så farlig om det iblant bruker mat for å føle seg bedre.

Underspising

Forskerne har også sett på såkalt følelsesmessig underspising, altså at barna spiser mindre når de er triste eller urolige, og hvilke faktorer som kan påvirke dette.

Studien viser at barn i familier som fungerer dårlig når det gjelder for eksempel kommunikasjon og problemløsning har økt risiko for underspising.

– Det kan være at barn i familier som fungerer dårlig har dårligere betingelser for å lære seg gode strategier for å håndtere vanskelige følelser, sier hun.

Foreldre kan forebygge

Bjørklund sier det er et positivt funn at god familiefungering og god struktur kan forebygge både under- og overspising.

– Vi kan ikke forebygge barnas temperament, men når familiene fungerer godt, ser det ut til at man finner andre løsninger enn trøstespising, sier Bjørklund.

– Ikke bruk mat som trøst

Overlege Rønnaug Ødegård er spesialist i barnemedisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Hun behandler barn med fedme og barn med overvekt som samtidig har økt risiko for følgesykdommer.

– Funnene i Bjørklunds studie gir vitenskapelig støtte til vanlige råd om ikke å bruke mat som trøst til barn. Særlig kan de som har vansker med å regulere vonde følelser ha økt risiko for å utvikle emosjonell overspising. Dette igjen øker risikoen for overvekt, sier hun.

Hun påpeker at som i alle epidemiologiske studier bør funnene gjentas i flere studier, før man kan være sikre på at de er sanne.

Foreldre har avgjørende rolle

Ødegård viser til at foreldre har en avgjørende rolle for barns regulering av følelser, mat og søvn. I utredningen av barna ser de både på forhold ved barnet og på samspillet i familien.

– Vi har gruppesamlinger for hele familier, og vektlegger grensesetting og samspill, sier Ødegård.

– Vurderer dere om trøstespising kan ligge bak overvekten?

– Å finne ut hva som trigger for stort matinntak er helt essensielt i utredningen av barn med fedme. Følelsesstyrt spising finner vi mer hyppig med økende alder hos barnet.

Mange barn med fedme som sliter med å regulere spisingen har også problemer med å regulere søvn og følelser, ifølge Ødegård.

– Når vi finner avvik her setter vi inn tiltakene direkte mot dette. Vi samarbeider både med primærhelsetjenesten og barnepsykiatrien, sier hun.

Studien er publisert i tidsskriftet Child Development, og er en del av prosjektet Tidlig Trygg i Trondheim, som har fulgt 1000 barn fra de var fire år gamle.

Referanse:

Oda Bjørklund m.fl: Emotional Over‐ and Undereating in Children: A Longitudinal Analysis of Child and Contextual Predictors, Child Development, juni 2018

Powered by Labrador CMS