-Vi har så lovende resultater fra forskningen at det er økonomisk forsvarlig å sette i gang kommersiell storskala bærproduksjon, sier forsker Kåre Rapp ved Nordnorsk kompetansesenter Holt i Tromsø.

Kompetansesenterets forskere vil fortelle mer om mulighetene for dyrking av molter på Forskningstorget i Tromsø, og inviterer i tillegg til Åpent hus under Forskningsdagene for å vise fram flere aktiviteter.

Fra myr til åker

Det har tatt 25 år å flytte molta fra myrmosen til bondens åker. I år har Planteforsk Holt to molte-prosjekter i gang. Samtidig søker 15 dyrkere i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark om et SND-finansiert prosjekt for å komme i gang med kommersiell dyrking.

Dermed kan strabasiøse fjellturer med få bær som resultat være historie. Er det ikke molte på fjellet, blir den kanskje å finne på butikken isteden.

Molte i stor skala

- Vi har ikke funnet løsningen på alle utfordringene med å dyrke molte i stor skala, innrømmer Rapp.

- I utgangspunktet er det tre forhold som avgjør om molta slår til eller ikke: Fordelingen av hunn- og hannplanter i bestanden, tettheten av pollinerende innsekter, og været spesielt under blomstringen. De store variasjonene mellom enkelte områder og fra år til år, skyldes at en eller flere av disse faktorene ikke er optimale. Dette slår også inn i kultivert molteland, men her vi har større muligheter til å regulere eller påvirke dette, sier Kåre Rapp.

Smaker det samme

Smakstesting og kjemiske analyser viser at kultivert molte ikke skiller seg ut fra naturlig produsert molte. Når det gjelder smak er det heller ikke forskjell på molta fra sør til nord.

Derimot er det innbyrdes forskjell på molte som kommer fra kysten kontra fjellet. Lys og nedbør påvirker, og kysten har mer skyet vær og regn.

- Det vil nok ta noen år før kultivert molte blir vanlig butikkvare, mener Rapp.

Du kan treffe forskerne på Forskningstorget i Tromsø lørdag den 20. september.