- Det kan se ut som om økonomer og samfunnsvitere er mer skeptiske til Plan S mens naturviterne allerede har etablert en delingskultur, sier John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet. (Foto: Tore Oksholen / Universitetsavisa)
- Det kan se ut som om økonomer og samfunnsvitere er mer skeptiske til Plan S mens naturviterne allerede har etablert en delingskultur, sier John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet. (Foto: Tore Oksholen / Universitetsavisa)

Forskningsrådets direktør: – Plan S skal ikke på høring

- Selve Plan S er ikke ute på høring. Det er gjennomføringen av planen som vi nå vil gå aktivt ut og be om innspill på, sier John-Arne Røttingen.

Published

– Vi ønsker dialog med fagmiljøene, og har kommet til at en formalisert prosess i form av en høringsrunde gir de beste rammene for en slik dialog, sier Forskningsrådets direktør til Universitetsavisa.

Røttingen annonserte for få dager siden at man setter i verk en formalisert høringsrunde i forbindelse med innføringen av tiltakene som går under samlebetegnelsen Plan S.

Dette vil skje gjennom at en redegjørelse for innholdet i planen, som nå er under utarbeidelse av de deltakende forskingsrådene i «cOAlition S».

Demme redegjørelsen skal samles i et felles underlagsdokument, en veileder, i slutten av inneværende måned. Målet er at denne vil bli gjort tilgengelig i forkant av at Røttingen reiser rundt til de tre største universitetsbyene Oslo, Trondheim og Bergen, for å gå i muntlig dialog med fagmiljøene.

Dette er Plan S:

Plan S om publisering i «compliant Open Access Journals or on compliant Open Access Platforms»” inneholder 10 prinsipper. Så langt har 11 nasjoner sluttet seg til prinsippene: Frankrike, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Norge, Polen, Slovenia Storbritannia, Sverige og Østerrike.

  • Vil utforme robuste krav til kvalitetssikring.
  • Bidra til å etablere åpne publiseringskanaler hvis kanaler av høy kvalitet ikke finnes. Støtte til infrastruktur for åpen tilgang hvis nødvendig.
  • Publiseringskostnader dekkes av finansiørene eller institusjonene, ikke av enkeltforskere.
  • Publiseringsavgifter standardiseres og får et tak.
  • Bruk av CC BY-lisens eller tilsvarende.
  • Ønsker samordning mellom forskningsinstitusjonene, spesielt for å sikre transparens.
  • Kravene gjelder i første omgang tidsskriftsartikler, men vil omfatte bøker på sikt.
  • Åpne arkiver fortsatt viktige for langsiktig arkivfunksjon og mulighet for videre utvikling.
  • Hybrid publisering godtas ikke.
  • Finansiørene vil innføre sanksjoner dersom kravene ikke etterleves.

Ikke snudd

Det er ikke riktig å framstille dette som om man har snudd i spørsmålet om høring og dialog, poengterer Røttingen.

– Vi har hele tida hatt som ambisjon å samtale med forskerne rundt om i landet om hvordan man best gjennomfører intensjonene som ligger i planen. Det vi gjør nå er å systematisere og formalisere dette i en skriftlig prosess på bakgrunn av et forslag til en felles, internasjonal veileder.

Han utrykker glede over det voksende engasjementet omkring initiativet for å gjøre forskningspublisering allment tilgjengelig.

– Nå har du hørt hva blant annet ulike profilerte forskere rundt om i landet mener, på godt og på vondt, om denne planen. Har du hørt noe som har fått deg til å heve øyenbrynene, i betydningen 'dette hadde jeg ikke tenkt på'?

– Vel, egentlig ikke. Det som har kommet fram i den norske debatten, er tilsvarende som i andre land og som har vært drøftet i flere år knyttet til overgangen til åpen tilgang. Jeg tenderer mer til å kjenne på en viss overraskelse over at endel norske forskningsmiljøer ikke synes å ha tenkt mer nøye gjennom hva dette betyr for den enkelte forsker og vedkommendes forskningsmiljø til tross for den åpne høringen i 2016 om det som nå er Regjeringens nasjonale mål og retningslinjer.

– Men nå har de våknet?

– Nå har de våknet, og det er bra.

Ingen tro på forskeropprør

– Det har vært til dels sterke protester, og noen har tatt initiativ til underskriftsaksjoner. Frykter du forskeropprør, i Norge som i andre europeiske land hvor forskningsrådene har annonsert at de vil delta i planen?

– Nei, jeg tror majoriteten av forskerne støtter målsetningen om at man skal over til full åpen tilgang. Når det gjelder tendensene til opprør, tenker jeg at det er mer hensiktsmessig å bruke energien på å få til en så god implementering av planen som mulig. Ikke minst kan man tenke gjennom hvordan man påvirker egne favorittidsskrifter til å flytte over på en åpen plattform, slik også de nasjonale retningslinjene oppfordrer til, sier han.

- Samfunnsviterne mest skeptiske

Røttingen mener å se at det norske forskingsmiljøet deler seg langs ulike akser når det gjelder hvordan man stiller seg til Plan S.

– I allmennhet virker motstanden å være sterkere blant økonomer og samfunnsvitere. Mens innen de klassisk naturvitenskapelige miljøene som matematikk og fysikk har man etablert plattformer for deling av nye funn og ny kunnskap for flere år siden. Vi ser mer av en delingskultur i disse fagene, sier Røttingen.

Det er også en aldersdimensjon her.

– Blant yngre forskere mener jeg å se en todeling, hvor enkelte er bekymret over mulighetene til å publisere i karrierefremmende, lukkede tidsskrifter mens andre igjen er opptatte av hvordan de skal bidra til å gjøre mest mulig av ny forskning tilgjengelig for flest mulige.

Her gjentar Forskningsrådets direktør at selve Plan S ikke er ute på høring.

– Stram tidsplan nødvendig

– Du sier at 'alle er enige om at forskning må bli allment tilgjengelig'. Men «hastverk er lastverk», som professor Knut H. Sørensen skriver i en ytring. Hvorfor må dere gå så fort fram?

– Fordi det har gått mange år nå hvor relativt lite og ingenting har skjedd når det gjelder publiseringssystemet. Skal vi få noe gjort, er det nødvendig med en klar tidsplan, sier Røttingen.

Han understreker at det norske Forskningsrådet ikke ville kunne kjørt så hardt på egenhånd.

– Vi ville ikke kunne lagt en slik stram tidsplan unilateralt. Det har vært behov for en tydelig koordinert kraft. Når EUs konkurranseråd tok initiativet til målet som nå ligger til grunn for Plan S, fikk vi den europeiske driven som vi behøver. Nå er det tida og veien, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

Forskerforbundet: - Klok beslutning

– Dette er en klok avgjørelse av Forskningsrådet, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad i en kommentar til at det er vedtatt å åpne for høringsrunde. Kommentaren er lagt ut på forbundets nettside.

– Plan S er en kompleks plan som vil ha store konsekvenser for norske forskere og forskningsinstitusjoner. En høringsrunde vil belyse disse konsekvensene bedre, og få fram hvilke endringer som er nødvendige for å sikre åpen tilgang til forskning på en god måte, sier Aaslestad.

Aaslestad understreker at målet om åpen tilgang til forskning er viktig, men at overgangen må skje på en måte som sikrer forskernes rettigheter og akademiske frihet. Han gleder seg til å bidra i høringsprosessen.

– Vi kommer til å be organisasjonen vår om innspill, både lokallag, ressurspersoner på feltet og vårt eget Opphavsrettsutvalg, sier Forskerforbundets Petter Aaslestad.