- Det er klart at i en overgangsperiode hvor det meste er nytt vil du se en del uheldige utslag, med hva man kaller røvertidsskrifter og tilsvarende. Men når markedsmekanismene har fått lov til å virke en stund vil dette gå seg til, mener Alex Hansen. (Foto: Tore Oksholen)
- Det er klart at i en overgangsperiode hvor det meste er nytt vil du se en del uheldige utslag, med hva man kaller røvertidsskrifter og tilsvarende. Men når markedsmekanismene har fått lov til å virke en stund vil dette gå seg til, mener Alex Hansen. (Foto: Tore Oksholen)

Åpen publisering: - På høy tid at dette skjer

Professor og leder for SFF ’en Porelab, Alex Hansen, gir Plan S sin fulle tilslutning. Forslaget om at all offentlig finansiert forskning skal publiseres i tidsskrifter med åpen tilgang er eneste riktige, slår han fast.

Published

- Jeg synes Plan S er en strålende plan. Den framstår som en naturlig følge av teknologiskiftet vi gjennomgår. Den tida da man sendte inn en artikkel til et papirtidsskrift som ble publisert på et gitt tidspunkt er definitivt over. I dag framstår artikler som en ordning data som klargjøres for publisering når den er klar, sier Hansen.

Professoren og senterlederen mener det er på høy tid at det ryddes opp i tidsskriftjungelen.

- De kulørte bladene – Science og Nature – behøver å fornye seg. Det må de også, ettersom finansieringsmodellen nå er i ferd med å endres.

Det er på høy tid at tidsskriftsektoren nå gjennomgår et slikt skifte når det gjelder finansiering, mener Hansen. Han sitter selv som sjefredaktør for det åpne tidsskriftet Frontiers in Physics, samt redaksjonsmedlem i European Journal of Physics og International Journal of Modern Physics C. Disse er tradisjonelle tidsskrifter, men diskusjonen pågår når – ikke om – man skal melde overgang til åpen plattform, ifølge Hansen.

- Feilslutning av Moser

- Edvard Moser anfører at fagfellevurderingene i tidsskrifter som Nature og Science er av særlig høy kvalitet, noe de aller fleste open access-tidsskrifter ikke kan tilby?

- Det mener jeg er en feilslutning, sier Hansen.

- Det er klart at i en overgangsperiode hvor det meste er nytt vil du se en del uheldige utslag, med hva man kaller røvertidsskrifter og tilsvarende. Men når markedsmekanismene har fått lov til å virke en stund vil dette gå seg til. Problemet med røvertidsskrifter vil forsvinne, og det blir ikke vanskeligere å skille mellom god og mindre god kvalitet på åpnetidsskrifter. Den høye anseelsen til tidsskrifter som Nature og Science skyldes først og fremst at de siteres vidt og bredt. Det vil man kunne oppnå også ved tidsskrifter som snur finansieringen, sier professor Hansen.

Han forteller at i tidsskriftet han er redaktør for har man innført en ordning hvor fagfeller som går inn for at en artikkel de har til vurdering, vår sine navn publisert ved siden av artikkelen.

- Dersom slike referees da sier ja til publisering av søppel, må man påregne å få sitt faglige navn forbundet med dette til evig tid. Det vil i seg selv fungere som et nokså effektivt incitament til å gjøre en ordentlig jobb, tror Hansen.

Elsevier tvinger tidsskriftpakker på bibliotekene

En ofte nevnt innvending mot åpne tidsskrift har vært at man som forsker må komme fra en velhavende institusjon fr å kunne ha råd til å publisere. Det resonnementet mener Hansen grunnstøter på flere måter.

For det første så operer anstendige open access-tidsskrifter med en form for pro bono-ordning, hvor forskere uten egne forskningsmidler, for eksempel fra åpenbart fattige land vil få sine artikler publisert selv om de ikke har råd til å betale.

- Dessuten så er det å bemerke at finansieringssystemene som foreligger i dag er krevende for dem som må betale. Elsevier, verdens største forlag for vitenskapelig litteratur, tvinger biblioteker rundt om i verden til å ta pakker av tidsskrifter, hvor man, for å få tilgang til noen få, renommerte tidsskrifter, må betale for en 15-20 mindre attraktive tidsskrifter. Dette utgjør store utgifter, konstaterer Hansen, og minner om at Elsevier utgjør rundt 2 prosent av Nederlands BNP, så store er de.

Pyramiden Nature

Han viser også til at Nature-konsernet er bygd opp som en pyramide, med selve Nature på topp, deretter tematiske tidsskrift, med et «oppsop»-tidsskrift i bunn, Scientific Reports.

- Der er prinsippet at så lenge ikke noe er feil så publiserer Scientific Reports. Det er også en del av Nature-konseptet, sier professor og senterleder Alex Hansen.

Denne saken ble først publisert i Universitetsavisa.