På fysikklabben flokker de seg rundt verdens eneste solenergidrevne spilledåse og miljømotoren som går på kaffe, prøver forgjeves å få med seg “den spinnende kofferten” og hyler av overraskelse på den solenergidrevne sykkelen. På et annet institutt gjetter de hva som er surest av eple- og appelsinjuice, på et tredje blir det oppklart hvorfor bjørnen går i hi.

Skoleelever er på gjesting i den store verden av høyere utdanning, og det er greit å få sett seg om før det store valget skal tas.

Tredagersstudenter

Silje Nome og Marie Therese Raknes fra St. Olavs videregående skole i Sarpsborg var ekte studenter i tre dager. De hadde valgt seg bioteknologi som interessefelt og var med på forelesninger og laboratorieøvelser.

- Det er fint å kunne konsentrere seg om færre fag og lære om ting som interesserer oss, mente de.

Student-faddere tok hånd om jentene for at opplevelsen skulle bli så nær den normale studentvirkelighet som mulig. Siden de bodde på på campus under hospiteringen kom sosialiseringen med studentene av seg selv.

- Det er første gang vi har elever til hospitering over flere dager på NLH, men erfaringene tilsier at vi vil tilby dette til flere skoler, sier Monica Smerkerud, ansvarlig for NLHs skoletjeneste.

Realfag-oppsving på Lillehammer

En dag kom 52 realfagselever fra Lillehammer videregående skole på besøk.

- Vi ville vise elevene at NLH er mye mer enn landbruk, sier lærer Kjersti Swensen fra Lillehammer videregående skole, som i år har overfylte biologiklasser, fulle fysikkgrupper og jevnt over stor interesse for realfag.

Fordelt på fire grupper fikk elevene smake på studentlivet, og i helt bokstavelig forstand ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. Stipendiat Elisabeth Fjærvoll Olsen hadde forberedt seg grundig for å gi elevene en mini-innføring i næringsmidlers bioteknologi og kjemi.

- Det som engasjerte mest var nok spørsmålene hvor de kunne gjette surhetsgrad, for eksempel hva som var surest av eple- og appelsinjuice eller kaffe og appelsinjuice.

- Etterpå målte de ph-verdien selv. Å smake på syrnede melkeprodukter var nok uvant for mange, men de var flinke til både det og å komme med meninger og innspill, sier stipendiaten som syntes det var morsomt å profilere matvitenskap på denne måten.

Lek og læring på fysikklabben

Snart er vi inne i Verdens fysikkår 2005, som i Norge blir ett av tiltakene for å trekke barn og ungdom til realfagene. På fysikklabben til Institutt for matematiske realfag og teknologi ble Lillehammer-elevene møtt av en rekke innretninger bygd av miljøfysikkstudentene.

Her var kofferten som inneholder en roterende skive og nekter å følge med om den som bærer vil forandre retning - prinsippet om spinnbevaring sørger for det. Her var den solenergidrevne spilledåsen og motoren som klarer seg med varmeutstrålingen fra en kopp kaffe, to av flere såkalte Stirling-motorer.

- Stirlingmotoren kan drives av energikilder som avgir varme, for eksempel solenergi, pellets eller biobrensel. Den skiller seg vesentlig fra eksplosjonsmotoren, hvor forbrenningen foregår inne i sylinderen, og brukes blant annet i svenske og japanske ubåter fordi den er stillegående og nærmest vibrasjonsfri, forklarte fjerdeårs miljøfysikkstudent Tone Haug Lund.

- Slike demonstrasjoner har vi ikke i fysikktimene på skolen, sa Astrid Dimmen Sæle etter at hun og de andre også hadde syklet solsykkelen Solopeden og prøvd brillene som spalter det hvite lyset i alle regnbuens farger.

Etter en dag på den vitenskapelige høgskolen som snart blir Norges sjette universitet, er også et større spekter i den høyere utdanning blitt synlig.