- Næringslivet er tilsynelatende ivrig etter å ansette forskere uten doktorgrader, fordi de som har doktorgrad er for spesialiserte. USA er det eneste landet i verden som har tradisjon for å aktivt ønske å ansette folk med Ph.d i vitenskap, heter det i kommunikeet Forskere i det europeiske forskningsrom: én profesjon, mange muligheter, nylig oversendt til Europarådet og Europaparlamentet.

- Vi har ikke gjort noen studier spesifikt på dette, men jeg tror at det snarere er tvert imot. Bedriftene i Norge mener en doktorgrad er en kvalitetssikret utdannelse, og at den faglige verdien er stor, sier Lars Nerdrum ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).

Den nye vitenøkonomien

De europeiske stats- og regjeringslederne har satt seg en del mål for det som kalles den nye vitenøkonomien. Det europeiske forskningsrommet skal for eksempel få 700 000 nye forskere og utgjøre tre prosent av brutto nasjonalproduktet (BNP) innen 2010. Meningen er at to tredjedeler av dette skal finansieres av privat sektor.

Bakgrunnen er at Europa gjør det dårlig i konkurransen med USA og Japan, som har en mye høyere investering i forskning.

EU-Kommisjonen mener derfor at doktorgradskandidater bør utdannes til å ta del i næringslivets aktiviteter, og ikke bare akademias. Dette beskrives som en radikal overgang, siden studentene må opplæres ikke bare i kjerneferdighetene, men også i mer arbeidslivsrelaterte aktiviteter, som forskningsledelse, kommunikasjon, nettverkssamarbeid og gruppearbeid.

Doktorgraden før og nå

Kommisjonen mener dette vil utruste kandidatene til å møte det stadig mer usikre arbeidsmarkedet.

- Den måten forskerkarrierene er strukturert og tilrettelagt på i Europa, gjør det ikke mulig å utnytte forskningspotensialet fullt ut, heter det i kommunikeet.

- Tidligere var det vanlig å ta doktorgraden et stykke ut i livet, når man gjerne hadde skaffet seg litt arbeidslivserfaring. Nå er tendensen at studentene skal gå over på doktorgraden tidligere, og at de skal tidligere ut i arbeidslivet. Det medfører mindre livserfaring, ledelseserfaring og andre utenomfaglige egenskaper. Det som tidligere var et mesterstykke, er i dag et svennestykke, uten at man kan si at det er på et lavere nivå, sier Nerdrum.

Han er ikke enig i at det er så mye vanskeligere å gjøre karriere innen akademia enn i andre sektorer.

- Vi vet at akademia sliter med rekrutteringen. Det er i alle fall noe akademikerne er flinke til å få fram i media. Det er nok andre sektorer som tiltrekker doktorandene mer. Det er selvfølgelig store variasjoner mellom forskjellige fagfelt. En ekspert på det gamle testamentet har en orientering og en egeninteresse som gjør ham mindre attraktiv for næringslivet enn en som har jobbet med en ny materialteknologi, sier Nerdrum.

- Ekspertisen er billig i Norge

- I de fleste høyere læreanstalter og forskningsinstitusjoner i Europa utdannes de studerende ut fra en antagelse om at deres karriere som profesjonell forsker vil forløpe i et akademisk forskningsmiljø, skriver Kommisjonen.

Nerdrum mener imidlertid at det ikke ser så aller verst ut for fagene som er næringslivsrelevante i Norge.

- I forhold til andre land er høyt kompetente mennesker generelt billige i Norge. Vi har en relativt sammentrykt lønnsstige her i landet. De med minst utdanning tjener relativt mer her enn i andre land, mens de med mer utdanning tjener relativt mindre, sier Nerdrum.

Det kan være en av grunnen til at relativt mange stipendiater i næringlivsrelevante fag tar seg arbeid utenfor forskningssektoren, sier han, men størsteparten holder seg til det offentlige forskningssystemet.

- Stort sett opererer vi med en antagelse om at to av tre doktorgradskandidater fortsetter med forskning i det offentlige forskningssystemet; ved universiteter, høyskoler og institutter. Antagelsen har empirisk støtte når alle fagområder sees sammen, selv om faglige variasjoner er meget store, sier Nerdrum.

- La forskerne forske

Han mener det ikke nødvendigvis er optimalt å bruke forskere i næringslivet i andre roller enn som nettopp forskere.

- Det er viktig at gode forskere blir satt til å forske, og at gode ledere blir satt til å lede. Man må være forsiktig med å oppgradere flinke folk til lederstillinger, som man har en tendens til å gjøre. De er nemlig ikke nødvendigvis gode ledere, og i tillegg mister man en god forsker. Det er fint med andre egenskaper, men man må vite hva man skal bruke dem til, sier Nerdrum.

- Det er et poeng at den gamle typen forskerutdanning retter seg veldig inn på en akademisk karriere, og glemmer bort andre sider. Men vi må ikke overse poenget med at det er viktig å gå i dybden med sin forskerutdanning, sier Hans Kr. Guðmundsson, rektor ved Nordisk Forskerutdanningsakademi.

Norden som foregangsland

Han mener det er veldig få karrieremuligheter i akademia, og at det derfor trengs en dialog. Det finnes få stillingskategorier i det akademiske miljøet, og den akademiske karrierestigen er lang og kanskje ikke spesielt belønnende for alle, sier Guðmundsson.

Han mener samtidig at Norden er foregangsland, hvor forskerutdanningen foregår i programmer og miljøer hvor doktorgraden handler om mer enn bare én mester og én student. Slik han ser det, finnes det mange disipliner innenfor teknologi, biologi, bioteknologi, hvor bedrifter og universiteter jobber tett.

- I det nordiske systemet tar vi kanskje litt etter USA, sier Guðmundsson.

Svakheter og forskjeller

Forhold som betinger forskerkarrierenes utvikling i Europa er forskerutdannelsens betydning og art, sprikende ansettelsesmetoder, kontrakter og budsjetter, evalueringsmekanismer og forfremmelsesutsikter.

- Det er strukturelle svakheter og tydelige forskjeller vedrørende hvert av disse elementene, alt etter sektorer og miljøene forskerne fungerer i. Disse forskjellene, og den manglende åpenheten om forskerkarrierer i Europa, er til hinder for at det kan utvikles reelle karriereoversikter på europeisk plan, og skape et ansettelsesmarked for forskere i Europa, uansett om man ser situasjonen ut fra en geografisk, sektor- eller kjønnsmessig synsvinkel, heter det i kommunikeet.

EU-Kommisjonen mener at forskjellene også har stor betydning for hvor tiltrekkende en karriere innen forskning og teknologisk utvikling (FTU) virker på unge, og for offentlighetens anerkjennelse av forskere.

Blir den akademiske friheten et problem?

Som vi nå har skjønt legger altså EU vekt på at det er viktig med partnerskap mellom den akademiske verden og næringslivet, eller private og offentlige finansierende forskningsorganisasjoner.

Problemet er at det fremdeles er uklart hvordan slike partnerskap skal struktureres, hvordan man skal utveksle personale eller gjennomføre felles utdanningsprogrammer.

- En del av forklaringen kan ligge i den akademiske verdens frie rammer, som forskerne er oppsatt på å bevare. De seneste årene har det vært et stigende sosialt, politisk og økonomisk press på den akademiske verden om å begrunne den praktiske relevansen av forskningen som utføres. Tross i disse endringene har prosjekter for anvendt forskning på mange områder fremdeles lavere status, og de akademikere som er ansatt i næringslivet, oppfattes ikke som seriøse kandidater til akademisk forfremmelse, heter det i kommunikeet fra EU-Kommisjonen.

Andreklasses forskere?

Kommisjonen mener at en slik situasjon bidrar til at stillinger i næringslivet betraktes som en andreklassesmulighet, og på samme måte gjør de formelle kravene om doktorgrader til stillinger i den akademiske verden det vanskelig for forskere fra industrien å vinne innpass der.

Andre forhold som begrenser mobiliteten mellom sektorene er overføringen av pensjoner, rett til sosialsikring, tap av fordeler og faglig status, i tillegg til de totalt forskjellige kulturene det handler om: Forskerne i den ene verdenen skal holde forskningsresultater fortrolige, og beskytte den intellektuelle eiendomsretten. I den andre verdene skal forskerne offentliggjøre resultatene.

- Mange påpeker spørsmålet om friheten og etikken når pengene kommer fra kommersielt hold - at det er viktig at akademia ikke får munnkurv på sine resultater. Jobber du i industrien kan du ikke publisere, mens jobber du i akademia er dette et “must”, sier Guðmundsson.

Gråsoner

- Åpenheten i akademia er en nødvendighet. Det finnes et spektrum av slike risikoer; mange gråsoner og situasjoner som kan komme opp. Dette må unge forskere gjøres oppmerksomme på i utdanningen, sier Guðmundsson.

Han mener det er viktig at næringslivet bidrar med penger som ikke er heftet med krav om at forskerne må holde sine resultater hemmelige.

- En stigende andel av forskningen blir i dag foretatt av “ikke-akademiske” institusjoner (selskap, ikke-kommersielle offentlige eller private organisasjoner, private og offentlige forskningsinstitusjoner, osv). Derfor er det en stor utfordring å forberede forskningsstudentene til å komme inn på det “ikke-akademiske markedet”, mener EU-Kommisjonen.

Evalueringen av forskerne

- Kort sagt er det ingen tradisjon i Europa for å gå fra den ene til den andre verden (eller fra den offentlige til den private sektor), heter det i kommunikeet fra kommisjonen.

Denne begrensede mobiliteten påvirker selvfølgelig karrieremulighetene. Det er derfor bruk for mekanismer og verktøy som kan gjøre det lettere å registrere de forskjellige faglige erfaringene, og den verdiveksten denne mobiliteten gir.

- Det kan konstateres at forskernes status vurderes forskjellig i de forskjellige forskersamfunn, avhengig av sektor, forskningssted og forskningsart. Alle bidrag er viktige for utviklingen av vitensamfunnet, så det er vesentlig å betrakte alle aktiviteter som er direkte knyttet til forskning og utvikling (FoU), inkludert forvaltning av viten og intellektuelle eiendomsrettigheter, utnyttelse av forskningsresultater eller vitenskapelig journalistikk, som en integrert del av en karriere innen FoU.

- Forskjellige karriereformer bør behandles likt

Kommisjonen mener at alle disse karriereformer bør behandles likt, og med samme respekt, slik at de akademiske forskerkarrierene ikke får fortsette å fungere som det eneste utgangspunktet for å tiltrekke unge mennesker som ønsker å bli forskere.

Til stillinger i den akademiske verden trengs det normalt en doktorgrad, eller at vedkommende har publisert artikler i internasjonalt anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og bøker. Nye ansettelsesformer kan bidra til å utvikle sammenhengen mellom en karriere i den akademiske verden og i næringslivet.

Andre indikatorer som vitenskapelige priser, deltagelse i utstillinger, seminarer og workshops, konferanseinnlegg, tilretteleggelse av denne typen begivenheter, faglige utnevnelser, undervisningsaktiviteter, nasjonalt og internasjonalt samarbeid eller, utvikling av dataprogrammer eller ledelse av forskningsaktiviteter, blir etter hvert like viktige for å kunne bedømme en forskers produktivitet, fremgår det av den enda upubliserte undersøkelsen “Researchers’ Appraisal at European Universities”.

Bred kløft

- Det er nemlig fare for at de menneskelige ressursene til FoU ikke er tilstrekkelig til å nå målet på tre prosent av BNP, og i tillegg er det en bred kløft mellom de tilsynelatende lovende utsiktene - jobbmuligheter for tusenvis av forskere, og de mindre positive forventningene hos aktørene, som skyldes at de fleste forskningsorganisasjoner kun opplever en svak stigning eller til og med et fall i de private og offentlige investeringene, og færre muligheter for varige stillinger til forskerne, heter det i kommunikeet.

Kommisjonen mener derfor at betingelsene for etterspørselen etter vellykket innovasjon, investeringer og formidling må styrkes ganske betydelig i EU.

Kommisjonen ønsker seg et europeisk jobbmarked med flere forskere, større mobilitet, og flere felles rammer for forskerkarrierene. Som ett av de politiske initiativene, har EU nettopp lansert en ny og omfattende mobilitetsportal for forskere.

Europeisk mobilitetsportal

The pan-European Researcher’s mobility Portal skal gi nødvendig informasjon til forskere som planlegger utenlandsopphold. Her skal det ligge opplysninger om sosiale, kulturelle og juridiske aspekter ved de europeiske landene. Dessuten kan forskerne finne finansiering og ledige stillinger, og legge inn sin egen CV. Bedrifter og institusjoner har mulighet til å utlyse stillinger.

Formålet med denne typen tiltak er å fremme gjennomsiktighet og gjensidig tillit for dermed å gjøre det lettere å overføre faglige kvalifikasjoner og kompetanse på tvers av sektorer og landegrenser.

Lenker:

Kommuniké fra EU-Kommisjonen:Researchers in the European Research Area: one profession, multiple careers
European Commission: Research
European research area: ERA