15. - 16. juni arrangerer Norges forskningsråd en konferanse om grunnforskning under tittelen “Science in a new situation - the role of basic research”.

- Vestlige industriland er kunnskapsøkonomier som er avhengig av et høyt utdanningsnivå, god forskning og et nyskapende næringsliv. Ingenting av dette er mulig uten en bred satsing på grunnforskning. Det må vi få større forståelse for, sier Roy H. Gabrielsen, direktør for Divisjon for vitenskap i Norges forskningsråd og konferansens initiativtaker. Han frykter at manglende politisk vilje til å satse på grunnforskning kan undergrave den langsiktige kunnskapsutviklingen.

- Det moderne samfunn er i økende grad avhengig av forskning og kunnskapsutvikling for å kunne hanskes med de stadig mer komplekse politiske, økonomiske, kulturelle og teknologiske systemene som er nødvendig for styring og utvikling. Den økonomiske betydningen av forskning er blitt mer synlig de siste årene, og hele forskningssystemet satt under et sterkt press om å forandre seg for å møte kunnskapssamfunnets behov for ny og nyttig kunnskap.

- I den prosessen er det viktig at vi tar spesielt vare på grunnforskningen, for den representerer fundamentet for den langsiktige, brede kunnskapsutviklingen, sier Gabrielsen.

- Det finnes ingen snarveier til ny kunnskap.

Trenger vi grunnforskning?

I det meste av etterkrigstiden har satsing på grunnforskning vært lett å forsvare. Forskningspolitikken vært basert på en forståelse av at grunnforskningen ligger i bunnen for anvendt forskning, nyskaping og kunnskapsbasert næringsutvikling.

De siste årene har imidlertid denne såkalte “lineære modellen” blitt angrepet fra flere hold. Det blir hevdet at skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning er konstruert og meningsløs. Forskning, innovasjon og næringsutvikling foregår i et system av gjensidig påvirkning, hevdes det.

Denne forståelsen har begrunnet en økt satsing på kortsiktig kommersiell, anvendt og problemorientert forskning de senere år. Støtten til den anvendte forskningen kommer til fortrengsel for den tradisjonelle grunnforskningen. Gabrielsen advarer mot en slik utvikling.

- Det er riktig at vi har fått en ny forståelse av forholdet mellom grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon. Men det må ikke forlede oss til å tro at grunnforskning er unyttig, eller at vi bare har bruk for forskning som skaper nye produkter og tjenester. All forskning er nyttig, i den forstand at den bringer fram ny kunnskap. Spørsmålet er hvem eller hvilke interesser forskningen skal være nyttig for?

Forskerstyrt forskning

Gabrielsen mener det er svært viktig at forskning ikke bare initieres og styres av politiske og økonomiske interesser, men også av forskningsmiljøene selv.

- Grunnforskningens oppgave er å gi ny kunnskap over et bredt felt, også de som i øyeblikket ikke har kommersielle eller politisk støtte. Det er ingen gitt å si hvilken kunnskap som vil komme til nytte i morgen, men forskningsmiljøene vet antakelig bedre enn politikere, byråkrater og næringslivsfolk hvilke problemstillinger som har det største potensialet.

- Det er også et viktig prinsipp innenfor grunnforskningen at resultatene av forskningen skal være allment tilgjengelig, slik at de kan etterprøves og slik at andre forskere kan bygge videre på kunnskapen. For forskning som er finansiert av private interesser, har vi ingen slik garanti.

Må forsvare universitetene

Universitetene har tradisjonelt vært den frie grunnforskningens bastion, men nå presses også disse institusjonene i stigende krav til å dokumentere nytte og relevans av sin forskning. I dag er mange institutter på universitetene underfinansiert og må hente ekstern støtte for å finansiere virksomheten.

Roy H. Gabrielsen advarer mot en utvikling der økonomiske interesser får for sterk interesse på universitetene.

- Samarbeid mellom universitetene, næringsliv og samfunnet for øvrig er bra og må oppmuntres, men vi må ikke komme i en situasjon hvor universitetene er avhengige av private økonomiske interesser for å kunne drive forskning. Vi har en stor instituttsektor som driver oppdragsfinansiert forskning for private og offentlige virksomheter. Universitetene skal ikke gå dem i næringen.

- Det som er viktig nå, er å sørge for at universitetene får gode nok rammebetingelser til at de kan beholde sin frie og uavhengige posisjon. Det er det vi trenger dem til, sier Gabrielsen.

Kjente navn

Debatten om grunnforskningens roller er ikke noe særnorsk fenomen. Dette er noe som opptar forskere og politikere i alle industriland. Grunnforskningskonferansen har derfor en internasjonal målgruppe og samler politikere og forskere fra en rekke land, blant annet representanter fra 12 utenlandske forskningsråd. Blant foredragsholderne er det kjente navn innenfor forskning og forskningspolitikk, blant dem John Ziman, Craig Calhoun, og Ben R. Martin.

Les mer…

Om konferansen