EU i bresjen for etiske regler

Europakommisjonen mener at tre kontroversielle forskningsfelt ikke under noen omstendigheter skal kunne motta støtte fra 6. rammeprogram. - Dette viser en grunnleggende vilje til å ta etiske hensyn i forskningspolitikken og la dem få konsekvenser i kroner og øre, sier sekretariatsleder Matthias Kaiser i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskningsfeltene som ikke vil få støtte fra EUs 6. rammeprogram er:

  • menneskelig kloning
  • endring av menneskelig arvemateriale
  • produksjon av befruktede eggceller til forskningsformål

I tillegg ønsker Europakommisjonen at dyreforsøk i forskningsaktiviteter ikke skal benyttes hvis det finnes alternative metoder.

Matthias Kaiser mener det er interessant at kommisjonen så klart maner til forsiktighet.

- Jeg opplever at Norge i praksis er på linje med EU når det gjelder behovet for varsomhet, uttaler Kaiser.

- Det er derfor noe paradoksalt at norske myndigheter aldri har kommet med tilsvarende policy-uttalelser. Etikk må være et sentralt kriterium ikke bare ved vurdering av enkeltprosjekter, men også ved valg av hovedretninger og i prioriteringen av nye forskningsmidler.

Matthias Kaiser mener det også er interessant å notere seg hva kommisjonen ikke har tatt med i sin uttalelse. For eksempel opererer ikke kommisjonen med et skille mellom anvendt forskning og grunnforskning.

- Utfordringen fremover ligger antakelig i å se på noen av de mindre omdiskuterte forskningsfelt som kan vekke etiske betenkeligheter. Kaiser nevner blant annet kloning av dyr eller militærforskning.

- Forhåpningen er at det 6. rammeprogram nå åpner for gode og interessante nettverk om etikk og forskning, slik at man kan få en europeisk debatt om de etiske og politiske veivalgene vi nå står foran. Norge bør være en aktiv bidragsyter i denne debatten, sier Kaiser.

Powered by Labrador CMS