Korte dokumentarfilmer, multimediapresentasjoner, spørrekonkurranser, nyheter og bakgrunnsartikler. På nettstedet forskning.no finner du en rekke tilbud som lett kan flettes inn i undervisningen.

Vår filosofi er at du skal velge hvor dypt du vil gå i stoffet. Kanskje vil du bare ha en tre minutters minidokumentar som generell innledning til et tema? kanskje ønsker du at elevene skal følge en ti minutters multimediapresentasjon, og deretter besvare en del spørsmål i forbindelse med innholdet? Og kanskje vil du at elevene skal lete fram nyheter og bakgrunnsartikler om for eksempel HIV eller stamceller?

Nysgjerrigper.no
		forskning.no har en målgruppe fra 15 år og oppover, selv om vi også har yngre brukere. For de som synes forskning.no blir litt for vanskelig, anbefaler vi nettstedet Nysgjerrigper.

Velg vanskelighetsgrad

forskning.no ønsker at brukerne selv skal få velge hvor mye stoff de ønsker. Derfor er også de mange tilbudene lagt opp etter forskjellig vanskelighetsgrad og krav til tid.

forskning.no har en målgruppe som går fra 15 år og oppover, noe som indikerer at vi satser ganske mye på den videregående skolen. Imidlertid tilrettelegger vi stoffet slik at også noe yngre brukere kan besøke nettstedet.

forskning.no kan brukes i undervisning for å kombinere informasjonsteknologi og fagstoff i klasserommet, men mange lærere bruker forskning.no også som forberedelse til timene. Alle artikler kan skrives ut, faglig oppdatering kan skje raskt, og i en dialog med redaksjonen kan stoff tilrettelegges for de enkelte behov.

Hva finnes på forskning.no?

Det tar for lang tid hvis vi skal redegjøre for alt som finnes på forskning.no, men dette er noen eksempler på tjenester som er på plass i dag:

Minidokumentaren - korte dokumentarer på to - fire minutter om forskjellige emner, det være seg drivhuseffekten, befolkningstettheten på jorda eller Golfstrømmen.

Multimedia - multimediapresentasjoner som gjør vanskelige emner forståelige, enten det er kromosomer, atomer, elektrisitet eller planetenes gang på himmelen.

Spesialtema: stamceller - “alt” du trenger å vite om stamceller: Hva er det? Hvorfor er det omstridt? Hvem forsker på det? Hvordan fungerer kloning?

Spesialtema: vampyrer og flaggermus - Vampyrer og flaggermus er temaer som interesserer mange, men den angivelige sammenhengen er ikke så åpenpar, verken i naturvitenskapen eller kulturhistorien. Og hva er det egentlig med denne Vlad Tepes, eller Dracula som mange kaller ham?

Det er selvsagt en rekke andre tjenester, men det kan du enkelt finne selv. Her er en enkel navigasjonsguide for forskning.no:

Hvordan finner jeg fram?

Første gang du besøker forskning.no er det kanskje vanskelig å vite hvordan du skal finne fram. Her følger en kort beskrivelse om hvordan du kan navigere på nettstedet for å finne stoffet du trenger.

1.

Dette er hovednavigeringen. Du kan enten søke i fritekst på det du er ute etter, eller du kan navigere ved hjelp av hovedtemaene kultur, samfunn, helse, miljø, teknologi, hav og fiske, jord og skog, naturvitenskap.

2.

I fokus er spesialtemaer hvor vi legger en rekke artikler om et bestemt tema med jevne mellomrom. I dag er det “Vampyrer og flaggermus” som er i fokus. Neste uke er det kanskje konflikten i Irak.

3.

Her finner du informasjon om hvordan du kontakter oss. Redaktørseglet er også et kvalitetsstempel som forteller deg at vi er et uavhengig nettsted som redigerer innholdet etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

4.

I toppmenyen finner du lenker til spesielle sider, enten det er kommentarer, bokstoff, Spør en forsker (hvor du og elevene kan stille spørsmål til forskere), mer informasjon om forskning.no etc.

5.

Rett under toppmenyen finner du snarveier til populære tjenester; quiz, web-TV, diskusjonsforum, kuriosa.

6.

I midtfeltet finner du nyheter og bakgrunnsartikler som blir publisert fortløpende. Vi holder oss oppdatert med hva som skjer i nyhetsbildet og skriver artikler som er aktuelle.

7.

På forsiden vil du også finne bannere som peker til spesialtemaer, for eksempel stamceller. Her har vi laget artikler og tjenester som skal fortelle deg “alt” om et tema.

8.

I høyremenyen finner du en liste over spesialtilbud som blir oppdatert fortløpende. Her finner du våre gjesteskribenter (blant annet Jon Bing og Jan Brøgger), kronikker, kommentarer, portretter, multimediapresentasjoner og mye mer.

Hvis du klikker deg inn på en artikkel, vil det meste av navigasjonen være lik, men det dukker opp noen nye elementer.

1.

Dette er selve artikkelen. I bunnen av saken finner du relaterte artikler som er plukket ut fra de samme temaene.

2.

I høyremenyen vil du finne hvilke temaer denne artikkelen er kategorisert under. Ved å klikke på disse temaene vil du få opp lignende saker. Hvis du i dette tilfellet klikker på temaet “Rovdyr” vil du i tillegg til flere saker om jerv, også få opp saker om gaupe, bjørn, ulv og andre rovdyr. Temaene er lagt inn i et hierarki slik at du ved å klikke på “Rovdyr” vil få opp nye temaer på dette stedet, nemlig undertemaer som “ulv”, bjørn” etc, men også overliggende temaer som “dyreverden”.

3.

Lenger ned i høyremenyen finner du lenker til personer og institusjoner som er omtalt i saken. Her kan du klikke deg videre til institusjonen hvor forskningen er foretatt, eller sende en e-post med spørsmål til personen som er intervjuet. Klassen kan dermed gå videre på de sakene vi har skrevet.

4.

Alle temaer er, som tidligere nevnt, lenket opp i et hierarki som munner ut i hovedtemaene som ligger i venstremenyen (“kultur”, “samfunn” etc). Eksempel; “jerv” er “lenket” til “rovdyr” som er lenket til “dyreverden” som er lenket til “naturvitenskap”. Øverst til høyre i hver artikkel får du derfor en fargekode som forteller deg hvilke hovedtemaer denne artikkelen ligger under. I dette tilfellet er det “samfunn”, “miljø” og “naturvitenskap”.

Ta kontakt!

Forhåpentligvis har du fått litt mer innsikt i hvordan forskning.no er bygget opp. Du kan lese mer om forskning.no, og vi ser gjerne at du tar kontakt på e-post steinar@forskning.no dersom du lurer på noe, har problemer med nettstedet, eller vil komme med tips til hva vi bør lage noe på.

Vennlig hilsen

Steinar Q. Andersen
ansvarlig redaktør
forskning.no