Åtte av ti er interessert i forskning

Hele 84 prosent av Norges befolkning sier de er opptatt av forskningsbasert kunnskap. Menn interesserer seg mest for teknologi, mens kvinnene er opptatt av medisinsk forskning.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De siste fem årene har nordmenn generelt sett blitt mye mer positive til forskning. Undersøkelsen Nordmenns forhold til forskning og teknologi i 2004 bekrefter at nordmenn flest har en bred interesse for forskningsstoff i massemediene.

Undersøkelsen er gjennomført av Inge Ramberg ved NIFU/STEP. Statistisk sentralbyrå har stått for datainnsamlingen, og intervjuet et representativt utvalg av befolkningen mellom 16 og 79 år. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Norges forskningsråd.

Vil vite mer

Hele 84 prosent sier de er opptatt av forskningsbasert kunnskap, men samtidig viser undersøkelsen at det store flertallet vil vite mer.

Medisin og teknologi er de to fagområdene som befolkningen viser størst interesse for. Kvinner er mest opptatt av medisin, mens menn interesserer seg mest for teknologi.

Interessen for miljøfag har gått kraftig ned for begge kjønn de siste fem årene - spesielt blant respondentene med høy utdanning. I 1999 mente 32 prosent av befolkningen at miljøfag var et viktig fagområde for samfunnet, mens 22 prosent sa det samme i 2004.

Ikke spesielt godt informert

Samtidig som nordmenn oppgir at de er interessert i forskning og teknologi, føler mange at de ikke er spesielt godt informert om temaet.

- Bare 25 prosent sier de er godt informert, forteller Ramberg.

Han er ikke sikker på hva som er forklaringen. Handler det om at folk sier at de er interessert, mens de ikke oppsøker informasjon, eller får de ikke den informasjonen de ønsker seg?

- Én ting er hva man sier og hva man gjør. Folk kan også være veldig interessert men ikke forfølge det av ulike grunner. De finner kanskje ikke stoffet, eller de er interessert i mye annet som ikke kommer fram her, sier Ramberg.

Velger Internett

Undersøkelsen viser også at stadig flere velger forskningsstoff fra Internett. Vektleggingen av dagsaviser, tv og radio er nå betydelig redusert sammenlignet med 1999.

Internett benyttes aktivt av vel 40 prosent av befolkningen for å søke informasjon om forskning og teknologistoff. De yngste aldersgruppene er enklest å nå, spesielt unge menn, mens de eldste aldersgruppene og spesielt kvinnene vurderer Internett som mindre interessant i denne sammenheng.

Koblet til dagsorden

- Internett og andre massemedier kan imidlertid fort bli tillagt vel stor vekt i allmennrettet forskningskommunikasjon. Forskning og teknologi engasjerer nå folk flest i større grad spesielt når slike spørsmål blir koblet til den offentlige dagsordenen, sier Ramberg.

En annen forklaring er det stadig økende utdanningsnivået.

- Med utdanningseksplosjonen har andelen av befolkningen med høyere utdanning og også forskerpopulasjonen økt betraktelig. Vårens undersøkelse viser at vel halvparten av respondentene har familiemedlemmer eller bekjente som er forskere eller ingeniører, sier Ramberg.

- Godt stoff

Undersøkelsen viser også at 77 prosent av de som svarte er interessert i forsknings- og teknologistoff i massemediene. Bare 74 prosent er interessert i kultur, 61 prosent er interessert i sport, og 57 prosent i økonomi.

- At forskning og teknologi er godt stoff, er det ingen tvil om, sier Ramberg, som legger til at dette ikke er noe robust funn.

Han mener undersøkelsens form kan ha bidratt til at tallet er blitt litt vel høyt.

- Spørsmålet inngår i en undersøkelse som fokuserer på vitenskap og teknologi. Dette var altså et generelt bakteppe når man stilte spørsmålene, og kan bidra til at resultatet har blitt litt overdimensjonert, sier Ramberg.

- Dersom det var snakk om en medieundersøkelse ville man kanskje fått en litt annen type svar. Dessuten viser det seg at folk sier én ting i slike medieundersøkelser, mens når man ser på faktisk mediebruk viser er de mer opptatt av det tabloide, sier han.

Ramberg vil ikke trekke noen sterke konklusjoner om tallene, fordi undersøkelsen bare stilte ett spørsmål om temaet.

- Det er et alt for tynt grunnlag, sier han.

Styrken på interessen

Undersøkelsen spør heller ikke hvor sterk interessen er for de ulike stoffområdene i mediene. Dermed kan det i teorien handle om 77 prosent som er litt interessert i forskning, mot 61 prosent som er veldig interessert i sport.

- Så dette betyr ikke at VG vil selge flere aviser dersom de bytter ut sportsredaksjonen med en forskningsredaksjon?

- Det tviler jeg sterkt på. Det er litt avhengig av hvordan du tenker deg forskningsstoff også. Forskningsstoff blir stadig mer innvevd i dagsaktuelle hendelser. Forskning i seg selv er ikke det som selger saken eller avisen, sier Ramberg.

Referanse:

Inge Ramberg; Nordmenns forhold til forskning og teknologi 2004 - resultater fra en intervjuundersøkelse; NIFU/STEP Skriftserie 21/2004.

Lenke:

NIFU/STEP: Nordmenns forhold til forskning og teknologi 2004

Powered by Labrador CMS