Jussprofessor Eivind Smith poengterte ved den symbolske overrekkelsen av Smith-utvalgets rapport “Forskningsrådets legitimitet” til Norges forskningsråd, at han ikke hadde ledet et granskningsutvalg.

- Poenget med utvalget har vært å gi råd om fremtiden, sier Smith.

Således ble ikke den konkrete saken om båtbedriften SES Europe, som satte i gang den interne gjennomgangen i Forskningsrådets søknadsrutiner, diskutert i noe særlig grad.

Bedre praksis

En viss gjennomgang av rådets håndtering av søknadsrutiner er allikevel gjort, og utvalget sier flere steder i rapporten at “Det er ikke tilstrekkelig å vedta (nye eller endrede) regler. Det ser ut til at hovedproblemet i dag snarere ligger i praksis”.

Utvalget foreslår å styrke administrasjonen i rådet med juridisk kompetanse, for på den måten å høyne kunnskapen til ansatte og medlemmer av programstyrer.

- Vi foreslår ikke å innføre firkantede regler, vi anser det som bedre med et rimelig system. Det forutsetter at alle forstår poenget med reglene, og bruker dem på en fornuftig måte, sier Smith.

Habilitet og kompetanse

Smith mener det er et stort problem i lille Norge, med inhabilitet i den ene grøfta og inkompetanse i den andre.

- Dette er et dilemma, men trenger ikke å være et stort problem. Alle må forstå inhabilitetsreglene, og selv når reglene forstås kan man gjøre en del grep for å oppfylle kvalitetskravet, sier Smith.

Utvalget har laget en liste med momenter som kan sikre nettopp kvalifiserte avgjørelser i søknadstildelingen, uten et bukken og havresekken-system:

• Ikke bruk folk som ofte blir inhabile i programstyrene.
• Trekk inn utenlandske eksperter.
• Trekk søkerne inn i prosessen.
• Lag lister over hvem som er sakkyndige, send dem ut til søkerne.
• Begrens de små og oppflisede programmene, ha heller store programmer.
• Tydelige kriterier for søknaden, som fastholdes gjennom søknadsprosessen.
• Søker bør får vite hvem som er ekspert eller referee etter søknadstildelingen, dersom eksperten synes det er greit.

Målet er troverdighet

Smith understreker at målet for Forskningsrådet må være å ha tillit og troverdighet fra omgivelsene, og spesielt fra de 80 prosent av søkerne som hvert år får avslag på sine søknader om midler til ulike forskningsprosjekter.

Forskningsrådet deler årlig ut mellom 4,0 og 4,5 milliarder forskningskroner, og behandler i den forbindelse 4 000 til 5 000 søknader.

Skille strategi og tildeling

Administrerende direktør Christian Hambro i Norges Forskningsråd syntes innstillingen var nyansert og god.

Han opplyste at rapporten vil overrekkes hovedstyret 19. februar, for så å behandles som sak en gang i mars måned.

Hva som deretter skjer er ikke så lett å si, men deler av forslagene til endringer vil trolig bli sendt ut på høring.

- Det er særlig tre momenter som vil ta tid. Det er spørsmålet om begrunnelsesplikt, klageadgangen, og skillet mellom saksbehandling og strategi, sier Hambro.

Hambro hadde personlig særlig sans for forslaget fra Smith-utvalget om å skille mellom de personene som sitter og beslutter en forskningsstrategi på et felt, og de som tildeler pengene på bakgrunn av strategien.

Programstyreendringer?

Hambro ville imidlertid ikke svare på om det vil skje store endringer i de ulike programstyrene på bakgrunn av rådene fra Smith-utvalget.

- Vi må spørre oss om det i det hele tatt er nødvendig med utskiftninger i lys av de regler vi vil ha, sier Hambro.