Forskningsmeldingen: - En stor tillitserklæring

- Vi ser på forskningsmeldingen som en stor tillitserklæring til Forskningsrådet, sier administrerende direktør Arvid Hallén.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mer forskningsdebatt, mer internasjonalt samarbeid, mer forskning i næringslivet, flere forskere og høyere kvalitet på det de produserer. Dette er bare noen av målene i den forskningsmeldingen Regjeringen la frem rett før påske.

- Vi ser at de forskningspolitiske innspillene vi har gitt til Regjeringen de siste årene har blitt skrevet inn i meldingen, og at den bekrefter Forskningsrådets sentrale posisjon innenfor det norske forskningssystemet.

- Men vi skal heller ikke stikke under en stol at meldingen gir oss en rekke utfordringer som vil kreve både faglig og organisatorisk utvikling i årene som kommer, mener Hallén.

- Er det grunn til å frykte at de strategiske og rådgivende oppgavene Forskningsrådet nå er pålagt å løse, vil kunne gå på bekostning av de ressursene som bevilges til forskningsformål?

- Nei, det er ingen problemstilling. Forskningsrådet vil nok fortsatt være den sentrale instansen som kanaliserer forskningsmidler til forskningsmiljøer og bedrifter.

- Men i tillegg vil vi få enda flere strategiske oppgaver. Et eksempel er målet om å styrke forskning innenfor realfagene. Her vil Forskningsrådet få en sentral rolle i å utvikle en nasjonal strategi for hvordan dette best kan gjøres.

- Strategien vil igjen få konsekvenser for hvordan vi fordeler våre midler til forskning, og er et eksempel på at det vil være et samspill mellom våre strategiske oppgaver og bruk av penger til forskning.

Mer realfag

Når Hallén bruker realfag som eksempel, er det ikke tilfeldig. Det står flere steder i meldingen at forskning i nettopp realfag, naturvitenskap og teknologi skal styrkes.

- Er dette et uttrykk for en bevisst nedprioritering av humaniora og samfunnsvitenskap?

- Nei, det vil være en gal tolkning. Meldingen tar utgangspunkt i at det de senere år har vært vekst innenfor de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene i universitets- og høgskolesektoren, mens det samme ikke har vært tilfelle med realfagene. Her er det mer snakk om en stagnasjon når det gjelder volum.

- Men meldingen er kanskje ikke helt utfyllende i analysen. Den store veksten i samfunnsfag i UoH-sektoren er ikke minst et uttrykk for at høgskolesektorens lærere har fått mer forskningstid gjennom sine grunnbudsjetter. De har fått meget lite gjennom nasjonale konkurransearenaer.

- Meldingen har også som premiss at dersom vi skal stimulere til et mer forskningsaktivt og fremtidsrettet næringsliv, vil det kreve flere kandidater og økt forskning innenfor realfag og teknologi. Dette har helt klart vår støtte.

- Men også her kunne meldingen vært tydeligere på at innovasjon i næringslivet i økende grad bygger på hele bredden av fag, for eksempel bedrifts- og markedsøkonomisk kompetanse, internasjonal økonomi, juss og organisasjonsfag, sier Hallén.

Mer penger

Regjeringens mål slik de kommer til uttrykk i forskningsmeldingen, “Vilje til forskning” (St.meld. nr 20, 2004-05), er ambisiøse. Målet er å gjøre Norge til en ledende forskningsnasjon, hvor forskere, samfunn og næringsliv trekker i samme retning ut i fra en “felles vilje til forskning”.

På ressurssiden gis det klar beskjed om at Norge skal sikte mot å øke den samlede forskningsinnsatsen til tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2020, hvorav én prosent kommer fra det offentlige og to fra næringslivet og andre private kilder.

- Har du noen umiddelbare synspunkter på dette?

- Denne målsettingen gjør at meldingen kan gi oss et tidsskille. Men for å nå målet er det helt nødvendig at det følges opp av en konkret opptrappingsplan og en god strategi for å få næringslivet til å styrke sin forskningsinnsats vesentlig. Med et slikt mål er vi på linje med de land vi må sammenlikne oss med.

I meldingen foreslås det en ordning som skal stimulere til økt tilflyt av private midler. For hver private krone som doneres til forskningsformål, vil staten skyte inn 25 øre.

- Er dette nok, mange mener staten burde gå inn med 50 prosent, ja, til og med 100?

- Her kan jeg foreløpig bare vise til hva forskningsministeren har uttalt. Satsen representerer ikke noe prinsipp. Dersom et statlig supplement på 25 prosent ikke er nok til å frigjøre mer privat kapital, vil man kunne justere ordningen.

Mer internasjonalisering

Internasjonalisering av norsk forskning er en av de viktigste prioriteringene i Regjeringens forskningspolitikk. Forskningsrådet har i dag en bred portefølje av internasjonale avtaler og engasjement, som spenner over alt fra deltakelse i EUs store rammeprogram for forskning til små bilaterale avtaler med enkeltland.

- Hva vil Forskningsrådet legge vekt på fremover?

- Det er særlig tre kanaler til internasjonalisering som peker seg ut. Den ene er aktiv deltakelse i EUs rammeprogram og arbeidet med å realisere “et europeisk forskningsområde”. Gjennom dét kommer man inn i viktige nettverk og får tilgang på ny kunnskap og kan realisere nye markedsandeler.

- Den andre er strategier for bilateralt samarbeid, særlig rettet mot Nord-Amerika, Japan og Kina.

- Den tredje, og kanskje den viktigste, er at internasjonalisering vil være en fellesnevner for all den forskningen Forskningsrådet støtter.

- For det er ikke slik at internasjonalisering skal være noe som kommer som et tillegg i et forskningsprosjekt. Det internasjonale aspektet, for eksempel i form av internasjonal deltakelse, internasjonale konferanser og seminarer og internasjonal publisering, skal bakes inn som en naturlig del både som beslutningskriterium i et forskningsprogram i det enkelte prosjekt.

- Hvordan passer Norden inn i bildet?

- Visjonen med det nordiske samarbeidet er at man parallelt med å utvikle de enkelte landenes forskningsmiljøer, også kan lage nordiske miljøer som vil kunne fungere som en plattform for internasjonalt samarbeid. Det er ikke snakk om isolert nordisk samarbeid, men å utnytte det potensialet som ligger i samarbeid innenfor nærregionen hvor vi for eksempel kan bruke våre egne språk.

- Et annet område vil kunne være å etablere nordiske forskerskoler innenfor fagområder eller temaer hvor det nasjonale grunnlaget er for tynt. Det nordiske samarbeidet er for tiden er under reorganisering, med fornyede ambisjoner.

Mer evaluering

Fagevalueringer som vurderingsform skal videreføres og styrkes, heter det i forskningsmeldingen, og i Forskningsrådet har man klare ambisjoner om å utvikle en mer helhetlig evalueringspolitikk og høyere kompetanse på området.

- Evaluering kan være så ymse, mener Hallén.

- Det er ikke alltid en ressurskrevende prosess kan si noe mer enn bruk av enkle, standardiserte indikatorer. Og det er viktig å være bevisst på hva en evaluering skal bidra med.

- Jeg tror evalueringenes viktigste formål vil være å avdekke styrke og svakhet ved fag eller ved fagmiljøer, og at disse resultatene kan legge et kunnskapsgrunnlag for utviklingsplaner og for tildeling av forskningsmidler.

Mer forskning i næringslivet

Det er et mål for Regjeringen å sørge for mer forskning i næringslivet. Forskningsrådet har allerede tatt de første spatakene for å utvikle et helt nytt virkemiddel i denne sammenhengen og fremmet et forslag om å opprette det som har blitt kalt Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). I forskningsmeldingen ber Regjeringen Forskningsrådet om å utrede dette videre.

- Det viktige med disse sentrene er at de skal stimulere til innovasjon i næringslivet gjennom langsiktig samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Vi tenker oss en slags syntese av grunnleggende forskning av høy kvalitet vinklet mot kommersielle muligheter.

- Forskningsrådet har allerede vært i dialog med flere tunge bedrifter og forskningsmiljøer som har vist interesse for ordningen. I Sverige har man hatt slike sentre i siden midt på 1990-tallet og evalueringene av dem er meget positive.

- Men man må ikke misforstå det slik at sentrene skal være en slags sentraler for omsetning av forskningsresultater til kommersielle produkter. I tillegg til å styrke næringslivets innovasjonsevne, vil internasjonalisering, forskningssamarbeid og forskerutdanning være viktige sider ved virksomheten.

Mer brukerstyrt forskning

Den brukerstyrte forskningen, det vil si næringsrettede prosjekter som søker å løse problemer definert av bedriftene selv, har i hovedsak blitt ivaretatt gjennom Forskningsrådets forskningsprogrammer.

Regjeringen vil styrke denne typen forskning, og vil at Forskningsrådet skal åpne for muligheter til å søke om støtte til brukerstyrt forskning utenfor programmene. Det ser Hallén på som en riktig vei å gå.

- Dette er et viktig resultat av vår brede gjennomgang av virkemidlene for næringsrettet forskning. Når brukerstyrte prosjekter vurderes innenfor en åpen konkurransearena utenfor programmene, som ofte har sine avgrensede faglige rammer og målsettinger, vil vi lettere kunne vurdere dem ut fra sin egen verdi med henblikk på verdiskaping og kvalitet, sier han.

Mer forskningsdebatt

- Forskningsrådet bør bidra til den offentlige forskningsdebatten, heter det i meldingen. Er Forskningsrådet aktiv nok på dette området?

- Jeg vil gjerne si det sånn: Vi kan bli bedre og det er viktig at vi blir bedre. Skal vi kunne opprettholde en høy investering i forskning, er det nødvendig med en bred politisk oppslutning om at forskning er viktig.

- Politikerne vil alltid måtte ta hensyn til sine velgeres oppfatninger og verdigrunnlag. Det er derfor viktig å sørge for at allmennheten har en positiv oppfatning av forskningens muligheter.

Flere forskere

Skal Norge komme opp i forskningens internasjonale eliteserie, er den viktigste forutsetningen at tilfanget av forskere er stort nok. Hallén kan ikke legge på bordet noen ferdig strategi for hvordan man kan rekruttere forskere i fremtiden, men nevner tre momenter.

- For det første må vi sørge for at mange nok vil bli forskere. En forskerkarriere må ha en interessant klang hos de unge. Vi må for eksempel motvirke den synkende interessen for realfag.

- For det andre må vi styrke forskerutdanningen, blant annet ved å sørge for at unge kandidater raskt kommer inn i de beste og mest motiverende miljøene.

- For det tredje må vi stimulere til større internasjonal mobilitet. For eksempel vil en ledig stilling ved et norsk universitet i fremtiden like gjerne kunne besettes av en utlending som av en nordmann, sier Hallén og legger til at Forskningsrådet nå er i ferd med å utarbeide sin høringsuttalelse om forskningsmeldingen og andre former for innspill til Regjeringen og Stortinget.

- Det hadde vært spennende om forskning nå virkelig kunne bli et tema i valgkampen, avslutter Hallén.

Powered by Labrador CMS