I rapporten “Världsmästerskap i vetenskap?” har professor Sverker Lindblad og overbibliotekar Mats Cavallin ved Göteborgs universitet undersøkt hvordan internasjonal ranking slår ut for forskjellige universiteter og fagfelter.

Rankinglistene har stor betydning, både for bevilgende politikere, forskningsråd som fordeler pengene, universiteter og studenter, påpeker svenskene. Spørsmålet er hvordan listene er satt sammen og hvordan de skal tolkes.

17 av 20 engelskspråklige

Mens noen rangeringsordninger prøver å inndele etter flere typer kvalitetsmål, er andre systemer basert på eliteutdanning der prestisjepriser og antall publiseringer er kriterier. I denne gruppen er 17 av 20 universiteter engelskspråklige, og gjengangere som Harvard, Princeton og California Institute of Technology dominerer på listetoppen.

To anerkjente rankingsystemer er analysert i den svenske undersøkelsen: Den såkalte Shanghai-listen fra Shanghai Jiao Tong-universitetet som rangerer 500 av 2000 vurderte universiteter, og THES-rankingen (Times Higher Education Supplement) med de 200 beste universitetene.

Liste for elite og naturfag

Shanghai-listen rangerer kandidatene ut fra flere kriterier:

? Prisutdeling - hvor mange forskere, forelesere og eks-studenter som har vunnet Nobelprisen i fysikk, kjemi, medisin eller økonomi, eller Field Medal-utmerkelsen i matematikk.

? Antall publiserte artikler - i tidsskriftene Nature eller Science.

? Antall henvisninger til forskning - målt i ledende siteringsindekser.

? Prestasjonsnivå - universitetenes størrelse sammenlignet med akademiske prestasjoner.

Denne rankingen legger mest vekt på matematisk og naturvitenskapelig forskning, kommenterer Lindblad og Cavallin.

- Uegnet som måleredskap

Shanghai-listen bruker det private firmaet ISI Web of Science til å måle hvor ofte det blir henvist til forskernes publiserte arbeider.

Siden de fleste tidsskriftene som brukes i ISI er medisinske, naturvitenskapelige og tekniske, har disse fagfeltene et fortrinn.

Naturvitenskapelige forskere skriver også ofte mange og korte artikler, som skaper flere henvisningstreff - mens forskning i humaniora mest publiseres som lengre monografier.

- ISI-data gir ikke et fullstendig mål på forskningens kvalitet. For samfunnsvitenskap og humaniora er ISI-data uegnet som måleredskap, mener Sverker Lindblad.

Siden nesten alle ISI-registrerte tidsskrifter er engelske, er det også vanskeligere å bli registrert hvis man skriver på et annet språk - som ofte er tilfellet i humaniora. Og forskning med internasjonale tema blir også referert oftere enn forskning som er avgrenset til forhold innenfor landegrensa.

Engelsk dominans

Selv om THES-rankingen inkluderer flere land enn Shanghai-listen, er 15 av 20 universiteter fra USA og Storbritannia. THES har forskjellige lister for ulike fagfelt samt en fellesliste, og rangerer blant annet ut fra:

? “Peer review” - 1300 akademikere fra 88 land rangerer de beste universitetene på deres eget fagfelt.

? Antall henvisninger til forskning (“citation impact”).

? Undervisningskvalitet - måles ut fra antall lærere i forhold til studenter.

? Internasjonalt ry - antall utenlandske studenter og lærere ved universitetet.

Kontroversiell ranking

Ranking er uheldig fordi det bare måler litt av all forskningen som foregår,.mener Lindblad.

- Det fungerer kanskje bra for naturvitenskap og medisin, men ikke noe særlig for samfunnsvitenskap og humaniora.

Sverker Lindblad frykter at for stor vekt på ranking og universitetets posisjon kan påvirke forskere, så de blir mindre nøytrale i arbeidet.

Men også Shanghai-universitetet minner om at rankinglister er kontroversielle og subjektive. “Man bør være forsiktig med enhver ranking, inkludert vår Academic Ranking of World Universities”, skriver de på sin nettside.

Referanse: Mats Cavallin og Sverker Lindblad: Världsmästerskap i vetenskap? En granskning av internationella rankinglistor och deres sätt att hantera kvaliteter hos universitet.

THES-listen (krever registrering).

Shanghai-listen.