Samarbeid er vanligvis sett på som noe bra og til fellesskapets beste. Men sammensvergelser og korrupsjon er også en form for samarbeid – et hemmelig eller illegalt samarbeid som har til hensikt å bedra andre.

Firmaer kan samarbeide ved å koordinere prisforhøyelse, minske varelageret eller forringe kvaliteten for å øke profitten. Det vil som regel gå utover kundene. Arbeidstakere kan også samarbeide om å gjøre liten innsats eller gå tidlig fra jobben. Det vil være på bekostning av bedriftene og til slutt kundene.

Det som skiller sammensvergelser og korrupsjon fra vanlig samarbeid, er at gevinsten går på bekostning av kundene.

I en ny doktorgradsavhandling undersøker Åshild Auglænd Johnsen hvordan hensynet til fellesskapet påvirker samarbeid.

– Samarbeidet øker når det skjer på bekostning av fellesskapet, og det er kvinnene som er verst til å konspirere mot fellesskapet. Det er særlig dem som driver fram sammensvergelsene, viser mitt eksperiment, sier Johnsen som er knyttet til Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. 

Hva som påvirker korrupsjon

På 1990-tallet ble et internasjonalt kartell innen dyremat avslørt. FBI hadde plassert opptakere på kartellets hemmelige møte og fanget opp følgende uttalelse fra det ene kartellmedlemmet: «Våre konkurrenter er våre venner. Våre kunder er våre fiender.»

– Denne uttalelsen vitner om at kartellmedlemmet forstår at den økonomiske profitten skjer på bekostning av kundene. Dette illustrerer at korrupsjon ikke bare handler om profitt, men også at sosiale relasjoner spiller en rolle i ulovlig økonomisk samarbeid, sier Johnsen.

Johnsen har studert tillit og samarbeid ved bruk av kontrollerte eksperimenter.

I ett av eksperimentene lot Johnsen deltakerne spille to varianter av fangens dilemma-spill. I et klassisk fangens dilemma-spill kan begge deltakerne få mest når de begge samarbeider, for eksempel 40 kroner hver. Men dersom den ene ikke samarbeider, får han eller hun 50 kroner, mens deltakeren som vil samarbeide, får bare 12 kroner.

Det er dermed risikabelt å forsøke å samarbeide. Dersom ingen av dem samarbeider, får begge 25 kroner.

Johnsen fant ut hvor mange av deltakerne som ønsket å gå inn i et samarbeid eller ikke, og hvor lenge de ønsket å samarbeide.

Samarbeid som går ut over fellesskapet

Johnsen sammenlignet dette klassiske fangens dilemma-spillet med en variant der deltakerne bidro til fellesskapet når de lot være å samarbeide. Hypotesen var at dette skulle lede til mindre samarbeid, fordi det å la være å samarbeide innebar at de bidrar positivt til fellesskapet.

– Jeg observerte i stedet at samarbeidet styrkes når det går ut over fellesskapet. Deltakerne velger oftere å samarbeide, og samarbeidet varer lengre – når det går ut over en tredjepart.

– Dette illustrerer at relasjoner kan spille en rolle i situasjoner hvor samarbeid går ut over fellesskapet, som ved korrupsjon og kartellvirksomhet, forklarer Johnsen.

Korrupsjon gir sterkere relasjoner

Hvis personen trodde at den andre deltakeren ønsket å være med på sammensvergelsene mot fellesskapet, ble samarbeidet bedre og det sosiale båndet sterkere.

– Relasjonen mellom to sammensvergende parter blir altså sterkere når det går utover en tredjepart, sier Johnsen.

Et annet funn er at det er færre som sammensverger i startfasen, men at sammensvergelsene øker etter hvert som personene får mer erfaring.

– Korrupsjonen blir mer stabil og varer lenger når det går utover fellesskapet, konkluderer Johnsen.

Hun trekker fram flere teorier som kan forklare funnene. 

– Den ene teorien er at relasjoner som formes ved et korrupt samarbeid, er sterkere enn vanlige relasjoner.

Ett eksempel på dette er kollegaer som samarbeider om å stjele fra bedriften. De er bundet sammen i en sterkere relasjon enn det forholdet de utvikler ved å gjøre jobben sin som normalt.

– En annen mulig forklaring er at folk gjør moralsk «riktige» valg fram til ett visst punkt – slik at de akkumulerer god samvittighet. Deretter kan de gjøre umoralske valg som gagner dem selv.

Det rimer godt med Johnsens eksperiment som viste at det var færre sammensvergelser i startfasen og de økte etterhvert.

Overraskende kjønnsforskjeller

Når Johnsen delte opp svarene etter kjønn, viste det seg at det først og fremst var kvinnene som var pådrivere for sammensvergelsene når det gikk ut over en uskyldig tredjepart.

– Menn samarbeidet mer enn kvinner i det klassiske fangens dilemma-spillet, mens kvinnene var mer samarbeidsvillige i det spillet hvor samarbeidet gikk ut over fellesskapet. Det var altså hos kvinnene at samarbeidet ble sterkere når det gikk ut over fellesskapet, påpeker forskeren.

Johnsen introduserer en mulig forklaring på hvorfor kvinnene kommer dårligst ut i dette eksperimentet:

– Det finnes teorier som sier at menn foretrekker store nettverk med mange, svake relasjoner, mens kvinner foretrekker tette nettverk med få, sterke relasjoner. Når kvinnene får valget mellom å samarbeide tett med en partner, så velger de denne i stedet for å prioritere tredjeparten.

Referanse:

Åshild Auglænd Johnsen: «Conspiracy against the public – an experiment on collusion» i Essays on Cooperation and Distribution, doktorgradsavhandling, Universitetet i Stavanger, 2015.