At det er forskjeller i lønnsnivå mellom kvinner og menn er en kjent sak. Men kan forskning si noe om hvorvidt kvinner og menn oppfører seg forskjellig når det kommer til økonomisk tenkning?

Dette har fått to nasjonaløkonomer ved Stockholms universitet, Anne D. Boschini og professor Mats Persson, til å se på svensk og internasjonal forskning på feltet. Resultatene gir få entydige svar.

- Dette er et ganske uutforsket felt innen nasjonaløkonomien, sier Boschini til det svenske bladet Forskning & Framsteg.

Kvinner krever mindre

Enkelte økonomiske faktorer kan likevel måles.

Kvinner krever mindre lønn enn menn når de forhandler. Men dette betyr ikke nødvendigvis at de er fornøyde med mindre lønn. Det kan også bety at kvinner simpelthen tjener mindre, statistisk sett, og at de tilpasser kravene etter denne virkeligheten.

Dette peker mot forskning som nå er i gang for å undersøke de økonomiske forholdene mellom kjønnene. Og hvordan folk forholder seg annerledes til menn og kvinner, skriver Forskning & Framsteg.

På de fleste områdene fant ikke økonomene noen forskjell mellom kjønnene.

Menn mer utålmodige?

En interessant ting å kartlegge er det som kalles økonomisk utålmodighet, som vil si mye om evnen til langsiktig økonomisk tenkning.

Dette måles ved at man gir forsøksobjekter valget mellom å få 100 kroner nå eller 200 kroner om et år. De fleste studier av denne typen viser ingen forskjell mellom kjønnene, mens noen antyder at menn er mer utålmodige.

De mer utålmodige mennene som dukker opp i noen undersøkelser kan forklares med at kvinner og menn har forskjellig økonomisk situasjon, og at det er dette som får dem til å svare ulikt.

En annen faktor kan være at menn lever kortere enn kvinner. Menn har, på ethvert tidspunkt i livet, statistisk sett kortere tid igjen å leve enn en jevngammel kvinne, og blir derfor fortere utålmodige.

En annen kompliserende faktor, i følge forskerne fra Stockholm, er at slike undersøkelser gjerne blitt utført på unge studenter. Og som kjent er unge studenter (heldigvis) ikke helt representative for befolkningen.

Kjønnsbestemt generøsitet

Et annet interessant eksperiment er å gi forsøkspersoner en hundrings og deretter spørre dem om de er villige til å gi bort deler av pengene.

Her viser det seg at lysten til å dele øker betraktelig dersom den potensielle giveren får vite hvem som skal dra nytte av pengene. Her var det igjen mange likheter, men både kvinner og menn vil gi bort mer penger dersom mottageren er en kvinne.

Tro på autoriteter er også temmelig likt fordelt på kjønnene.

Det mest berømte - eller beryktede - eksperimentet om autoritet er det som ble gjennomført av Stanley Milgram ved Yale-universitetet på 1960-tallet. Her ble det undersøkt hvor villige mennesker var til å gi forsøkspersoner smertefulle støt så lenge de ikke ville bli holdt ansvarlige. Det viste seg at begge kjønn er like innfule.

Usikre kvinner, risikovillige menn

Kvinner har en tendens til å ha lavere selvtillit enn menn. En studie viser at kvinnelige studenter er mindre tilbøyelige til å satse på de beste karakterene i en tentamen enn mannlige. Dette gjelder selv om kjønnene etter alt å dømme er like gode.

Dette kan tolkes som forskjellig ambisjonsnivå.

Et annet felt er risikoadferd. Menn er mer tilbøyelige til å ta større sjanser i spill eller aksjehandel.

Dette ser man i TV-programmer som Jeopardy, der menn satser skarpere enn kvinner. Men det er ingenting som tyder på at mennene gjør det bedre, det være seg i spørrespill eller på børsen, mener Boschini og Persson.